Det er søndagskveld. Vi er barnevaktar for nokre av tantungane våre medan foreldra deira er ein velfortjent tur på kino. Elles har det skjedd litt forskjellig siste veka: Vi har seld eine bilen, vi har endeleg rydda vekk dungane med sommarkle og vaskemaskina har slutta å virke. Sukk. Håpar det er noko som går rimeleg greit å fikse.
Uansett, det er søndagskveld, og det er på tide med søndagssmakebit. Vertinne for selskapet er som vanleg Mari på Flukten fra Virkeligheten.
I haust bestemte eg meg for å lese minst ein av dei nominerte til Man Bookerprisen 2011, og den eg lånte med meg heim frå biblioteket var også tilfeldigvis den som vann. Smakebiten min denne veka er altså frå The Sense of an Ending av Julian Barnes.
In our final history lesson of the year, Old Joe Hunt, who had guided his lethargic pupils through Tudors and Stuarts, Victorians and Edwardians, the Rise of Empire and its Subsequent Decline, invited us to look back over all those centuries and attempt to draw conclusions.
“We could start, perhaps, with the seemingly simple question. What is History? Any thoughts, Webster?”
“History is the lies of the victors,” I replied, a little too quickly.
“Yes, I was rather afraid you’d say that. Well, as long as you remember that it is also the self-delusions of the defeated. Simpson?” (s.16)
Det var en flott smakebit! Skal si dere har vært effektive denne uken. Her skulle også sommerklærne vært pakket ned.