Sűk

Instant love!

Posted by hege on March 8th, 2010

Eg har alltid elska barnebÞker. Eg har elska Ä bli lest for, eg blei ein bokorm sÄ snart leseferdigheitene tillot det, eg har fortsatt Ä lese barnebÞker sidan. Eg ser pÄ barnebÞker som ein genre pÄ linje med fantasy, SF og krim, med felles reglar for presentasjon og med ein indre, felles logikk. Som sÄ klart til ei kvar tid sprengast og utviklar seg vidare, men altsÄ frÄ eit slags felles utgangspunkt, eller opphav, om du vil. Det er som Ä presentere ein roman eller ei novelle i haikuform, med ei stram avgrensing gitt, ikkje av antal stavelsar eller linjer eller referansar til Ärstid, men av  vokabular, interesse, erfaringsgrunnlag, fatteevne og  konsentrasjonsevne.

Ein fransk forfattar blei intervjua i Dagsrevyen ein gong for ein tjue Ärs tid sidan, og pÄ spÞrsmÄl om han ikkje snart skulle skrive ei bok for barn (han skreiv for bÄde barn og vaksne), svarte han at han alltid sette ut for  skrive ei bok, og om boka blei bra nok, blei det ei barnebok. Han og eg er fullstendig pÄ linje. Den som trur at barnebÞker er noko annanrangs, bÞr ta ein kikk pÄ nokre verkeleg gode barnebÞker og tenke igjen. Ei verkeleg god barnebok gir ein noko Ä tygge pÄ, og gjerne pÄ svÊrt mange nivÄ. Ei god barnebok veks med barnet, som kan avdekkje fleire lag etter kvart som dei har erfart meir og forstÄr meir. I verkeleg gode barnebÞker oppdagar eg ved kvar gjennomlesing nye ting.

SmĂ„barn i huset gir eit utmerka hĂžve til Ă„ halde seg oppdatert pĂ„ nye barnebĂžker. Eg har lagt merke til at det dei siste Ă„ra har kome stadig fleire bĂžker for dei aller minste, og nokre av desse bĂžkene verkeleg elskar eg. Eg nemner i fleng bĂžkene om BĂž og BĂŠ (Olof og Lena Landström, omsett av Ragnar Hovland). Ein litt nyare favoritt er ‘Hvem’-bĂžkene av Stina WirsĂ©n. Min favoritt sĂ„ langt er ‘Hvem bestemmer’, velkjend leggeproblematikk for den som har smĂ„barn i huset. Min nye favoritt er ‘Hvems mormor’. I ein svensk nettbokhandel karakteriserast den som ‘relasjonsdrama’, og det stemmer verkeleg. Bamse har ei mormor, og det er ein god ting. Bamse har ogsĂ„ ei kusine, og det er ikkje like stas. Ikkje kan kusina leverast tilbake heller, for pappaen er i ‘London’. Dessutan har kusina eit temmeleg vridd tak pĂ„ rĂžydomen, og kallar ‘mormor’ for ‘farmor’. Slikt blir det konflikter av. Heldigvis kan konflikter lĂžysast.

Stina WirsĂ©n sine illustrasjonar er det verdt Ă„ stifte eit nĂŠrare kjennskap til. Sjekk for eksempel hennar portrett av Astrid Lindgren (under ‘Earlier work’ og ‘Portraits’, ingen unik lenke). I dag kom eg til og med over (takk, kjĂŠre) ein trailer til ein ‘Vem’-film, og det mĂ„ vel bety at det skal kome meir ein gong? Den filmen er velkomen hos oss. VĂ„r nett no spraglete og sjuklege minstemor elska umiddelbart traileren, som vi har sett minst 15 gongar i dag. Lukkeleg den som har eit (spraglete) barn Ă„ dele bĂžker og film med!

(Beklager formatet pÄ filmen, den ville slett ikkje la seg temme til denne bloggens format!)

Director: Jessica Laurén
Producer: Linda HambÀck
Prod. Company: FilmTecknarna Fiction
Script & design: Stina Wirsén, Animation: Dockhus

Nasse blekksprut – Piglet Squid

Posted by hege on February 20th, 2010

Eg er visst blitt hekta pÄ blekksprut, og klarer ikkje la vere Ä presentere nokre fleire, saman med eit utval vener. Desse frÄ Mar-Eco-prosjektet, som blant anna Havforskinga er involvert i. Eg fann filmen pÄ EcoTone, bloggen til Ecological Society of America. Enjoy!

They’re in cans!

Posted by hege on February 19th, 2010

Dette svarte marinbiologien Ed Ricketts dÄ han blei spurt kva som skjedde med alle sardinene i Monterey Bay. Han var sikkert inne pÄ noko, for prominent fiskeribiolog Daniel Pauly lovar iflg Wikipedia Ä ikkje lenger publisere artiklar om pelagialen utan Ä nemne Ricketts.

Men tilbake til Monterey Bay, nÊrare bestemt Cannery Row. Stad, bok, og, oppdaga eg i gÄr, film. Dette var nytt for meg. Wow!

Er i blekksprutfascinert bloggemodus i dag. Avreageringsmodus. Trengst iblant. Og pÄ tide Ä endeleg skrive den bloggposten eg faktisk HADDE tenkt Ä poste. I gÄr avreagerte eg foran teveen. PÄ TCM kom plutseleg Cannery Row opp, basert pÄ bÞkene Cannery Row og Sweet Thursday.  Doc i bÞkene er basert pÄ nettopp pÄ Steinbecks venn Ricketts.

MÄtte sÄklart sjÄ. Eg las Alle tiders torsdag (Sweet Thursday) saman med veldig mange andre Steinbeck-romanar ein gong i syttenÄrsalderen, men sjÞlv nÄr eg tenker veldig grundig etter, trur eg at eg mÄ ha hoppa over Late menn og muntre piker (Cannery row). Eventyr pÄ Mexico-kysten (Log of the Sea of Cortez), inklusive biografien om Ricketts, las eg ved bassengkanten dÄ vi budde i USA. Eit kapittel for seg. I juli pleide eg Ä ha ca ein halvtime ved bassengkanten pÄ bukomplekset vÄrt sÄnn omtrent ved solnedgang. DÄ pleide eg Ä ha boka med meg. Fascinerande lesning! Var derfor veldig spent pÄ filmen.

Eg sat klistra frĂ„ opningsscena, deilig dvelande. Ingen kvensomhelst som hadde filma dette nei. Sven Nykvist har fĂžr samarbeidd med Bergmann (HĂžstsonaten, for eksempel, eller Fanny og Alexander), Kaufman (The unbearable lightness of being), Lasse Hallström (What’s eating Gilbert Grape) og med Woody Allen (Crimes and Misdemeanor). Nick Nolte som Doc (som Ed Ricketts), og Debra Winger som Suzy. AtmosfĂŠren mellom dei to hovudpersonane er, vel, som ein malstrĂžm dei begge blir trekt ned i.

Men aller, aller best likte eg scenene frĂ„ Doc’s laboratorium, fantastisk lyssett, med dei mest utrulege blekksprutakvariar og med fantastisk dekorative sjĂžroser i bakgrunnen. Heile filmen fekk eg ikkje sett i gĂ„r (mĂ„tte tidleg opp til skranken i dag), men GLEDAR meg til Ă„ sjĂ„ resten!

Gunda pÄ Alt Godt ville ikkje nÞlt lenge om Alan Rickman baud henne opp til tango. Eg ville ikkje nÞlt veldig lenge om Ed Ricketts hadde invitert meg med i felt ;-)

Mimicry!

Posted by hege on February 19th, 2010

The most fantastic case of mimicry ever recorded:

This fantastic image reached me through a long chain of repostings, I found it at Deep Sea News :-) . Oh, and check out the other great white as well!

Mi alternative markering av alternativmessa :-)

Posted by hege on February 19th, 2010

Gjer eit brÄkjapt unntak frÄ min regel om Ä ikkje poste pÄ bloggen min i arbeidstida:

Photobucket

Takk, Eva!

Happy Valentine’s day!

Posted by hege on February 14th, 2010

Is it possible to repost soemthing that hasn’t been posted yet? In that case, I’m reposting from Tanz (sure Eva will get around to it shortly) an appropriate poem for the occasion:

Falling in love is like owning a dog

Taylor Mali

Agendaskift!

Posted by hege on February 10th, 2010

Livet med barn  i huset er definitivt ikkje som livet utan. Plutseleg er premissane fullstendig forandra. Joda, eg har lagt merke til det fÞr. Etter 10 Är med barn i huset, har eg fÄtt med meg ein del. Men eg har definitivt tenkt bevisst over det i dag. Som dÄ eg no, i kveldinga, plutseleg kom pÄ at det er fastelavensris-snekredag pÄ skulen i morgon. Fram med islendar, ei dustete haudelykt, hekksaks og dalsfjordingar. Labbe ut i skogbrynet, scannande etter noke bjÞrkeaktig i dvaskt, blÄleg halogenlys. Kva skulle eg vel seie til mine botanikarvener om poden dukka opp pÄ skulen med selje, og eg sto der med skamma? I betre humÞr blei eg definitivt ikkje av at naboen hadde latt bikkja si drite rett i det elles vakkert opptrakka sporet. Ka e det med hundeeigarar trur om snÞ? At det er ein slags drittfjernar?

Men sÄ er det vakkert ute og, dÄ, med store snÞkrystallar og klar, fin himmel over. Og bjÞrkeleggar viser faktisk veldig godt att i halogenskinn, fann eg ut. SÄ det dÄrlege humÞret var borte fÞr eg rakk kome inn att. Poden fÄr med seg eit vakkert, passe stort ris, definitivt bjÞrk.

Andre manifestasjonar pÄ livet med barn i huset er ulike slags smÄ og store dekorasjonar som dukkar opp rundt om i huset. Her i fÞrre veke hadde minsta lagt sine fine, fargerike  vaskeklutar i den breie vinduskarmen, sett telys utover, og laga ei flott greie bestÄande av ein smal rosevase, ei turkis blokkflÞyte og litt anna smÄrusk. I gÄr hang det plutseleg ein papirfirkant i ei lang taperemse pÄ dÞrklinka til soveromsdÞra.

I dag tok min kjÊre og eg ein liten sakte vals (eller kva det no var) til vakker musikk frÄ Spotify. Minsta kravde umiddelbart Ä fÄ sitte pÄ armen og kome opp til oss i augehÞgd. So far, so good. Syntest som ei fin stund. Men var det bra nok? Neida.

Mamma, du mÄ ha pÄ dei sjole!

Slutt pÄ Ä valse rundt i joggebukse.

Pappa, du mÄ ha en blomst i munnen.

DET skulle eg SANNELIG likt Ä sjÄ :-D

PĂ„ ein dag som denne…

Posted by hege on February 1st, 2010

…grip eg etter ei bok og etter ei novelle, og aktar Ă„ lese ‘Starlight on the veldt’. Akkurat no fĂžler eg for understatement. For Ă„ lese om eit (relativt hĂžgt) punkt mellom Mafeking (eller no Mafikeng) og  Groot Marico. For Ă„ lese om to forlorne mannfolk pĂ„ velden som ikkje nĂždvendigvis er fullstendig bekvemme med det. Som dyngar pĂ„ ved pĂ„ bĂ„let:

‘But I was thinking of the donkeys, I don’t want our donkeys to be frightened’

NĂ„r eg fĂžler meg up to it, skal eg lese ‘In the Withaak’s shade’, og filosofere over om det er best Ă„ bli liggande, eller om det er best Ă„ forsĂžke Ă„ kome seg derifrĂ„. NĂ„r eg kjenner for litt horror, skal eg, nĂžlande, klar til Ă„ kaste boka ved den minste bevegelse,  lese ‘Brown mamba’.

SÄnn apropos menn som ikkje nÞdvendigvis er sÄ sympatiske, men som kan skrive, meinar eg. Og som skriv litteratur med ei  effekt ein av og til fÞler for, der og dÄ ;-)

Boka er Mafeking Road, eller Veien til Mafeking (Finst pÄ HF-biblioteket), av Herman Charles Bosman. Anbefalast, men kun til utvortes bruk ;-)

Fantastisk!

Posted by hege on January 31st, 2010

Eit par skritt forbi Wordle. Denne utrulege diktvideoen fann eg pÄ Gooseflesh.

Diktet av Taylor Mali

www.taylormali.com

Typography from Ronnie Bruce on Vimeo.

Kosedyrfeller…

Posted by hege on January 27th, 2010

Mariemor (3) har tre absolutt nÞdvendige kosedyr, Titti, Titti og Titti. Det vil seie, Titti er strengt tatt eigd av storebror og kan kjennast pÄ vaskelapp i rompa. Ellers er alle tre same modell H&M-
plysjbeagle, ein med gylne teikningar og to med mĂžrkebrune.

I skrivande stund er Titti og Titti borte (berre Titti er tilbake). Marie er forstÄeleg nok fortvilt. Ho har leitt gjennom heile huset, og det har vi andre og. Dei svarer slett ikkje nÄr ho ropar. Ikkje kjem dei fram, heller. Vi var i beit.

Plutseleg lyste Marie opp.

Jeg har det! Vi kan legge ut mat i en felle!

Det er no etablert at Titti likar hundekjeks, sĂžlekaker og pepperkaker. Arbeidsteikning for fella er laga.

Vi trenger hammer, pappa, og tau!

No er det berre Ä krysse fingrane for at Titti og Titti gÄr i fella!