Instant love!
Posted by hege on March 8th, 2010
Eg har alltid elska barnebÞker. Eg har elska Ä bli lest for, eg blei ein bokorm sÄ snart leseferdigheitene tillot det, eg har fortsatt Ä lese barnebÞker sidan. Eg ser pÄ barnebÞker som ein genre pÄ linje med fantasy, SF og krim, med felles reglar for presentasjon og med ein indre, felles logikk. Som sÄ klart til ei kvar tid sprengast og utviklar seg vidare, men altsÄ frÄ eit slags felles utgangspunkt, eller opphav, om du vil. Det er som Ä presentere ein roman eller ei novelle i haikuform, med ei stram avgrensing gitt, ikkje av antal stavelsar eller linjer eller referansar til Ärstid, men av vokabular, interesse, erfaringsgrunnlag, fatteevne og konsentrasjonsevne.
Ein fransk forfattar blei intervjua i Dagsrevyen ein gong for ein tjue Ärs tid sidan, og pÄ spÞrsmÄl om han ikkje snart skulle skrive ei bok for barn (han skreiv for bÄde barn og vaksne), svarte han at han alltid sette ut for skrive ei bok, og om boka blei bra nok, blei det ei barnebok. Han og eg er fullstendig pÄ linje. Den som trur at barnebÞker er noko annanrangs, bÞr ta ein kikk pÄ nokre verkeleg gode barnebÞker og tenke igjen. Ei verkeleg god barnebok gir ein noko Ä tygge pÄ, og gjerne pÄ svÊrt mange nivÄ. Ei god barnebok veks med barnet, som kan avdekkje fleire lag etter kvart som dei har erfart meir og forstÄr meir. I verkeleg gode barnebÞker oppdagar eg ved kvar gjennomlesing nye ting.
SmĂ„barn i huset gir eit utmerka hĂžve til Ă„ halde seg oppdatert pĂ„ nye barnebĂžker. Eg har lagt merke til at det dei siste Ă„ra har kome stadig fleire bĂžker for dei aller minste, og nokre av desse bĂžkene verkeleg elskar eg. Eg nemner i fleng bĂžkene om BĂž og BĂŠ (Olof og Lena Landström, omsett av Ragnar Hovland). Ein litt nyare favoritt er ‘Hvem’-bĂžkene av Stina WirsĂ©n. Min favoritt sĂ„ langt er ‘Hvem bestemmer’, velkjend leggeproblematikk for den som har smĂ„barn i huset. Min nye favoritt er ‘Hvems mormor’. I ein svensk nettbokhandel karakteriserast den som ‘relasjonsdrama’, og det stemmer verkeleg. Bamse har ei mormor, og det er ein god ting. Bamse har ogsĂ„ ei kusine, og det er ikkje like stas. Ikkje kan kusina leverast tilbake heller, for pappaen er i ‘London’. Dessutan har kusina eit temmeleg vridd tak pĂ„ rĂžydomen, og kallar ‘mormor’ for ‘farmor’. Slikt blir det konflikter av. Heldigvis kan konflikter lĂžysast.
Stina WirsĂ©n sine illustrasjonar er det verdt Ă„ stifte eit nĂŠrare kjennskap til. Sjekk for eksempel hennar portrett av Astrid Lindgren (under ‘Earlier work’ og ‘Portraits’, ingen unik lenke). I dag kom eg til og med over (takk, kjĂŠre) ein trailer til ein ‘Vem’-film, og det mĂ„ vel bety at det skal kome meir ein gong? Den filmen er velkomen hos oss. VĂ„r nett no spraglete og sjuklege minstemor elska umiddelbart traileren, som vi har sett minst 15 gongar i dag. Lukkeleg den som har eit (spraglete) barn Ă„ dele bĂžker og film med!
(Beklager formatet pÄ filmen, den ville slett ikkje la seg temme til denne bloggens format!)
Director: Jessica Laurén
Producer: Linda HambÀck
Prod. Company: FilmTecknarna Fiction
Script & design: Stina Wirsén, Animation: Dockhus



