Blogg og bibliotek

Hvem er Michael Gorman?

I USA har Michael Gorman, den neste lederen av den amerikanske bibliotekforeningen (ALA), tråkket i den store bloggsalaten. Han har skrevet i et innlegg om bloggere og blogging i Library Journal som mildt sagt må kalles provoserende. Han beskylder blogger for å være svært useriøse og bloggere for å ha liten evne til å lese lengre tekststykker og kunne analysere kompliserte tekster. Selvfølgelig har dette provosert og virkelig satt bloggersinnene i kok. Mange har skrevet lite flatterende karakterestikker av Michael Gorman, andre har gått gjennom argumentasjonen hans og andre krever at han trekker seg fra sin framtidige posisjon som leder av ALA. Stemningen blant bibliotekbloggene er mildest talt opphisset, uten at det ser ut til å skape spesielt stor trykk på Gorman. Dog har det kommet sterke reaksjoner fra andre bloggere utenfor bibliotekmiljøet som forfatteren Neil Gaiman.

Det er kanskje en kollisjon mellom to verdenssyn. Gorman står på sitt og mener at blogging og bibliotekenes digitale dimensjon kanskje ikke er den viktigste når vi snakker om bibliotek, mens bloggerene naturlig nok mener at blogging og IKT er en av de viktigste dimensjonene i utviklingen av nåtidens og framtidens bibliotek. Her i Norge ville neppe slike uttalelser falt, og det ville heller ikke være spesielt stor reaksjon fra de 4-5 aktive norske bibliotekbloggerene.

Samtidig er debatten i USA viktig, for den handler om hvordan vi skal bygge samfunnets og vår egen oppfatning av bibliotek. Bloggeren er redde for at Gormans utspill skal være med på å forsterke bildet av bibliotek som teknologisk tilbakestående boklager og bibliotekarer som teknologifiender. Nå tror ikke jeg at et innlegg i Library Journal i noen stor grad er med på å påvirke den offentlige opinion og den almindelige mening om bibliotek, men i visse teknologisk oppegående kretser har nok bildet av bibliotek fått seg en liten trøkk.

I denne sammenheng er kanskje arbeidet med den nye bibliotekutredningen og scenarioarbeidet der det mest sentrale for norske bloggere. Hvordan kan enger.priv.no, Helenes hengekøye, brukaropplevingar, kanskje det bare er meg..., skolebibliotekbloggen for VGS, råd&vink bloggen, blogg og bibliotek og bibliotekarens bibliotek være med på å påvirke utviklingen av bibliotekutredningen? Og kanskje enda viktigere, skal vi? Er bloggere viktige nok til å være en faktor i et slikt arbeid? Vi er få, men meningsdyktige, vi er kanskje i forkant teknologisk, men samtidig står vi i fare for å miste gangsynet når det gjelder nettopp den tekniske utviklingen av bibliotek. Skal vi bare fortsette vårt virke og håpe at gjennom bloggene påvirker vi den norske bibliotekalmenheten og dermed bibliotekutredningen, eller skal vi engasjere oss direkte og prøve å få representasjon eller andre påvirkningskanaler? Michael Gorman har tent en debatt i USA som kanskje kan få en mer saklig variant her i landet. Hvilken vei går bibliotekene teknologisk, og hvilken rolle skal teknologien spille i bibliotekenes utvikling? Dette og andre spørsmål blir vikige både i det enkelte bibliotek og på det nasjonale nivået.

Endelig en folkebibliotekverktøylinje

Harris County Public Library i USA har laget en verktøylinje for nettleseren til sine brukere. Her er det mange gode ideer å hente for oss andre. Dette er ikke så veldig vanskelig om man besitter de mest grunnleggende programmeringskunnskaper og samtidig kan hente litt kunnskap fra de som har gått foran. Kjære Norsk Digitalt Bibliotek, kan ikke dere ta initiativ til en slik verktøylinje som så kan tilpasses lokalt for de som har kompetansen og være generisk for alle som ikke har. Iallefall har Harris CPL vist veien og jeg håper vi ikke legger oss helt i bakleksa her. Å bli en integrert del av brukerenes nettleser vil gjøre biblioteket mer nyttig for den enkelte og ha en stor og positiv markedsføringseffekt.

Tekniske problemer

Blogg og bibliotek har såpass store problemer med spam at det ikke har vært mulig å poste mens vi slåss mot de ondsinnede spammistene.

Folkeaksjen for arkiv-, bibliotek- og museumsfolk?

Om ABM-media skulle bli et aksjeselskap. Ville det da være mulig å kjøpe en aksje eller to for vanlige arkivarer, bibliotekarer eller museumsfolk? Er det bare organisasjonene innenfor ABM-området som vil få dette tilbudet. Selv om jeg føler at Norsk bibliotekforening representerer meg i denne sammenheng, ville det vært gøy å ha en liten andel i den mest spennende nyskapningen på vårt område på en god stund. Om ABM-media skal lykkes og kanskje til og med kunne utvide virksomheten og drive i balanse bør man ha en forankring ute i miljøet, det kan man oppnå nettopp gjennom å få småaksjonærer blant vanlige ABM-folk. Det kan også føre til at vi får mange intressenter med mye kreativitet som kan gi innspill. OG en liten bønn! Ikke legg ABM-media til Oslo! Jeg vet at Chris Eriksen bor i Oslo, og jeg har intet ønske om å flytte ham rundt omkring landet, men det eksisterer et spennende og variert ABM-miljø i de fleste større byer her i landet og det kunne være greit om ABM-media faktisk hadde en litt annen synsvinkel enn ABM-utvikling. Og om man ønsker avstand mellom de to ABM-institusjonene, hvorfor ikke legge ABM-media til Trondheim, Bergen eller Tromsø? Disse tre byene har sterke og aktive miljø innenfor alle ABM-områdene. Det vil også føre til at rekrutteringen til ABM-medias stab blir anderledes enn i Oslo, avstanden til resten av landet blir mindre, både mentalt og geografisk, og ikke minst vil ABM-utvikling bidra til å etablere et nytt og interessant faglig kraftsentrum utenfor Oslogryta.

ABM-media

Anders Ericsson (som nå har forlatt frilansertilværelsen for en fast jobb hos NBF som webredaktør/journalist) skriver om nyskapningen ABM-media som ABM-utvikling ønsker å stifte. ABM-media skal ta over publiseringen som tidligere har skjedd i ABMs eller forgjengerenes regi. Det vil si at ABMU ønsker å kvitte seg med blant annet tidsskriftet Bok og bibliotek. Museumsnytt er et annet tidsskrift som er aktuelt for ABM-media å overta. Det blir også diskutert om ABM-media skal være en stiftelse eller et aksjeselskap. Tydligvis er konklusjonen fra ABMU at aksjeselskap er den beste og mest fleksible organisasjonsformen.

Det var den seriøse biten, nå kommer min reaksjon:
WOW! For en mulighet! Tenk dere at Bok og Bibliotek blir et fullstendig uavhengig organ styrt av et fritt aksjeselskap der alle aktørene i ABM-feltet kan delta. Som et aksjeselskap kan ABM-media gå inn og gjøre ting ingen annen aktør kan, vil eller tør gjøre idag. Seriøs elektronisk publisering, utvikling av brukervennlige programvare (som kan selges fritt på det åpne markedet, eller til bibliotek for videreformidling), publisering av bøker med kritikk, akademisk tilsnitt og bøker som kanskje ingen annen ville publisert, men som vi på ABM-feltet ser er viktige for nåtid og ettertid. ABM-media kan inngå samarbeid med andre aktører, også kommersielle, og utvikle produkter for ABM-sektoren, f.eks. markedsføringsmatriell og kursopplegg som ingen andre i dag ønsker å ta tak i. Jeg ser for meg at f.eks. ELINOR vil være en spennende samarbeidspartner, stiftelsen Fritt Ord, kanskje SkoleLinux, hva med å utvikle en BibLinux hvor man får en distro av Snøfrix med ferdigopplagte bibliotekressurser. Smekk den i CDstasjonen, restart og vips har du et ferdig bibliotekskrivebord på skjermen.

Libraries Matter

En grundig og basal kampanje for bibliotek er satt igang i USA. Libraries Matter har et enkelt og tydelig budskap. Den er på mange måter like enkel som ideen om biblioteket selv. Og så har de kule "wrist bands", "håndleddsbånd" som tydligvis er siste og kuleste mote blant barn og unge. Kanskje noe så enkelt og tydelig vil fungere her i landet også? Min markedsføringsfavoritt er fortsatt mobiltelefon-deksler og skjermsparere med kule bilder av forfattere, sitat og god grafikk. Nå får vi lage håndleddsbånd folkens! Noen som blir med?

Takk til The Shifted Librarian for denne saken