Blogg og bibliotek

Blogging og bibliotekkonferanse i Danmark

I mai vil temadagen Weblogs på bibliotekerne i Skandinavien arrangeres på den danske bibliotekhøyskolen i København. Det ser ut til å bli den første skandinaviske konferansen der bibliotekblogger alene står i sentrum. Jeg deltar selv som foreleser, men dette ville jeg ikke gått glipp av uansett! Håper mange nordmenn melder seg på. Køben i mai skulle vel i seg selv være et godt argument for en tur sørover. Når temaet er interessant både teknisk og i perskeptiv på et samarbeid over landegrensene blir det en spennende samling av folk og tanker. Både Anne L. Clyde, Erik Stattin og Lisbeth Klastrup deltar, og jeg kan gå god for at det er flotte folk med mye fornuftig å si.

Deichmanske bibliotek går nye veier

Deichmanske bibliotek har nå begynt å låne ut Snøfrix, en Linuxvariant som kan kjøres rett fra CD-ROM stasjonen uten installasjon. Dette var flott! Nå kan alle som vil prøve ut Linux uten å måtte ha bredbånd og kompetanse til å laste ned og installere en distribusjon fra nettet. Dette bør andre bibliotek også se på. Snøfrix er gratis, og en lokal LUG (Linux User Group) vil helt sikker være hjelpsomme om man ikke selv vil prøve seg. Her i Bergen har BLUG planer om å distribuere en lignende CD-ROM. Ta godt imot dem om de kommer til ditt bibliotek! Håper dette arbeidet skyter fart og blir et spennende tilskudd til bibliotekets tilbud. OG dette er ikke noe som bør være begrenset til folkebiblioteket. Fagbibliotek bør også ha Snøfrix sine hyller.

Takk til Eirik Newth for nyheten.

RSS-informasjon fra Canada!

Kanadierene er ikke dumme. Bibliotekforeningen i Ontario har satt opp en grei innføring i RSS for bibliotek. Her får man forklart hvordan man setter opp RSS for sitt biblioteks hjemmesider. På den annen side, om biblioteket går over til Blogging, så har de fleste bloggprogram i dag innebygd RSS, så da slipper man det:-)

Bok og Bibliotek anno 1934

Bok og bibliotek, mitt favorittidsskrift (ettersom det var BoB som første gang betalte meg for noe jeg skrev, langt tilbake i 1990), har blitt digitalisert av Prosjekt Runeberg. 1934 årgangen av Bok og Bibliotek ligger nå i fulltekst på nettet, og alle historisk interesserte vil finne mye snacks å kose seg med her. En annen sak er vel at ting ikke har endret seg så fryktelig mye, bibliotekarer anno 1934 er ikke så utrolig ulike bibliotekarer anno 2004.

Takk til Rolf Steinar Bergli fra Lindesnes bibliotek for tipset.

Formidling av bibliotekforskning

Et tema som opptar meg en god del er forskning innenfor bibliotekfaget. Bibliotekvitenskap har aldri blitt noe populært begrep her i landet. Bibliotekarer er praktikere og det er liten interesse for forskning og utvikling i norske bibliotek. Vi har ingen egne forskningsinstitusjoner, men det foregår ting ved flere utdanningsinstitusjoner i Oslo, Trondheim og Tromsø som burde være av interesse for både praktisk og teoretisk interesserte bibliotekfolk.

Hvordan blir denne forskningen så bragt ut til oss i de tusen bibliotek? Når så du et forskningsresultat sist? ABM-Utvikling formidler forskningsresultater fra forskning de selv står bak. Det gjør andre institusjoner og, men ingen har et overordnet ansvar. Helt siden bibliotekforskningsprogrammet ble lagt ned har det ikke vært noen innsats for å få forskningen på dagsorden her i landet. På tide med en innsats igjen? Tord Høivik har skrevet et svært interessant innlegg om forskningsformidling hvor han tar opp spennende tanker spesielt rettet mot folkebibliotek, men mitt inntrykk er at dette er almengyldig og også gjelder fagbibliotek.

Så hva skulle i så fall løsningen være? Om jeg sier: Noen må ta ansvar! Så er det et rop som blir brukt om det meste. Det er mye ansvar som må tas, og ikke alltid så veldig mange noen tilgjengelig. I dette tilfellet tror jeg at det som trengs er en uavhengig forskningsinstitusjon som ikke er tilknyttet noen annen institusjon innenfor bibliotekslandskapet.

Mange vil være uenige i dette. Motargumentene er mange, pulverisering av ansvar, fragmentering av miljø og de få midlene som fins må spres på enda flere. Mye mulig, men situasjonen i dag er faktisk temmelig dårlig. Det trengs et grep som går utenfor det etablerte og som tar opp i seg nyere utvikling, noe eksisterende institusjoner som kan være forskningsrelaterte ikke har klart i noen stor grad.

Som vanlig i det norske bibliotekmiljøet har vi mange institusjoner som sitter på hver sin haug og hegner om sitt felt og sine midler. Viljen til deling, samarbeid og lysten til resultater er dårlig. På tross av at dette egentlig er et arbeid som hører hjemme på Høyskolen i Oslo, avdeling JBI, eller på Universitetet i Tromsø, hvor de har gjort et hederlig forsøk med Norsk Tidsskrift for Biblioteksforskning. Dog, alle har andre hovedformål enn å formidle forskining, drive forskning og generelt være først og fremst opptatt av forskning.

Vi trenger et uavhengig forskingsinstitutt eller senter som har som hovedformål å drive forskning på biblioteksfaglige og biblioteksrelaterte fagområder. Flere fagområdet nærmest trygler etter forskning både direkte på bibliotek og innenfor fag som angår bibliotek, f.eks. brukeradferd, elektronisk litteratur, nye metoder for formidling og selvfølgelig FRBR og lignende tema innenfor kunnskapsorganisasjon. Ikke minst bør dette senteret få som oppgave å FORMIDLE resulatene av forskningen, drive kurs, f.eks. forskerutdannelse for bibliotekarer, metodekurs, kurs i skriving for publisering o.l. Et slikt senter ville samarbeide med alle institusjoner i BibliotekNorge, men være uavhengig og forhåpentligvis i stand til å knytte kontakter og forbindelser utenfor biblioteksfeltet for å få en mest mulig verdifull utvikling og faglig krysspollinering.

Elektronisk demokrati

Tord Høivik har laget et forslag til elektronisk demokrati/valg for Norsk Bibliotekforenings (NBF) spesialgruppe for Folkebibliotekpolitikk (SFP). Dette forslaget er svært interessant også for andre spesialgrupper hvor landsmøtene vanligvis er svært dårlig besøkt og neppe representative for medlemsmassen. Her gis det iallefall alle medlemmer en anledning til å delta, uten å måtte reise på møter, som veldig mange menige bibliotekansatte aldri får anledning til. Vi gratulerer SFP med en god tanke og jeg kan si med sikkerhet at dette vil bli diskutert i styret til Spesialgruppen for IKT.

En oversikt over nordiske bibliotekblogger med RSS

Fantastisk, Esben Fjord som skriver bibliotekbloggen e-Klumme har nå utviklet BIBFEEDS, det eneste du trenger for å få en oversikt over nordiske bibliotekblogger. Ved hjelp av RSS vil dette nettstedet alltid være oppdatert og dermed være et godt inngangspunkt for den som ønsker å holde seg oppdatert innenfor nordiske bibliotekblogger. Spesielt spennende er det å se hva danske bibliotek legger ut av nyheter. Legg denne i bokmerkefila folkens!

Teknologibehovshierarki i bibliotek

Det finnes noe som heter Maslows behovshierarki. Det vil si en rangering av behov etter hvor viktige de er for liv og helse. Slike hierarki har også dukket opp i andre sammenhenger og nå også i forhold til teknologi i bibliotek.

Denne pyramiden viser altså det grunnleggende nederst, det absolutt nødvendige og så i synkende nødvendighet oppover i hierarkiet. Det minst viktige, men også nødvendige, står øverst. Dette er en svært interessant måte å se teknologi i bibliotek på. Ikke minst innebærer den en prioritering og en rangering av viktighet som kan være svært viktig når man skal legge planer, utvikle biblioteket og ikke minst vurdere hva det neste steget skal være. Jeg savner blogger i denne pyramiden, og vil gjerne se dem på nivå 2. Og med utbredelsen av SMS i forhold til IM (Instant messaging) i Norge vil jeg tro at IM og SMS refreranse vil bytte plass på en norsk pyramide. På tide å lage en? En utfordring til dere alle. Kom med forslag, så skal jeg oppsummere og lage den norske varianten!

Blogging i bibliotek - debatt og noen tanker

Innlegget om blogging i bibliotek har medført mange kommentarer. Bl.a. må jeg innrømme at det er svært hyggelig å ta så feil som jeg har gjort når det gjelder mangelen på bibliotekblogger. Vidar Lund påpeker at Sør-Varanger bibliotek har en utmerket blogg på sin hjemmeside, og den er et typisk eksempel på hvordan et bibliotek kan bruke en blogg. Bloggen er godt og elegant integrert i en informativ side der alle bibliotekets tilbud kommer fram. Ellers blogges det på Universitetsbiblioteket i Oslo med flere blogger, både interne og eksterne. Høgskolen i Bodø har en nyhetsside som Magnus Enger vil definere som en blogg og mange bibliotek har sider hvor man legger inn nyheter i kronologisk rekkefølge. Dette kan godt kalles blogging. Om det eksisterer en god definisjon på blogging i bibliotek vet jeg ikke, men for min egen del bør en god bibliotekblogg inneholde minst noen av de følgende elementer, innlegg av forskjellig lengde med en personlig, gjerne identifisert forfatter, mulighet til tilbakemelding/kommentarer til innlegget, RSS, et enkelt grensesnitt og lav formell stil. Jeg kunne også ønske meg litt mer kreativ bruk av blogging i bibliotek, lesesirkelblogger, eventyrstundblogger, ungdomsavdelingsblogger, søketipsblogger etc. Det er også et stort behov for et verktøy som alle kan bruke og som er enkelt og lett tilgjengelig også for de med mindre erfaring. Jeg foreslår at fylkesbibliotekene og Norsk Digitalt Bibliotek slår seg sammen og oppretter en bloggtjeneste for norske bibliotek. Man kan f.eks. bruke WordPress, som er open source og dermed gratis, og tilby serverplass og opplæring. Dette tiltaket koster ikke mye, men vil kunne få stor betydning for kommunikasjonen mellom bibliotek og bruker.

Ikke-kommersiell digitalisering av biblioteksamlinger

Internet archive har satt igang et prosjekt for digitalisering av bibliotekbøker i samarbeid med mange store bibliotek som Library of Congress, Bibliothecha Alexandrina og University of Toronto. Dette er tilsvarende Google sitt digitaliseringsprosjekt, men her er det ikke en kommersiell operatør som står bak, og det er også et helt annet internasjonalt nivå som jeg setter stor pris på. Noe å tenke på for Nasjonalbiblioteket? Uansett var det svært hyggelig å se at noen setter igang et slikt prosjekt og gjør det med en hyggeligere ideologi i bakhodet enn den jeg mistenker Google for å ha. Samtidig påpeker IA at det faktisk er plass til både kommersielle og ikke-kommersielle tiltak på denne fronten, og det må jeg gi dem rett i. Mitt hjerte ligger bare fullstendig på den ikke-kommersielle siden, og jeg er mistenksom i forhold til hvilken motivasjon og hvordan de kommersielle vil forvalte den informasjonen de scanner. Uansett er det på tide med et norsk tiltak på denne fronten, Nasjonalbiblioteket som har samlingene, og Norsk Digital Bibliotek som har mandatet bør komme sammen og diskutere med IA om dette ikke er en VELDIG god ide.

Takk til Librarian in Black for referansen.