Mens Norsk digitalt bibliotek visstnok tenker på en norsk versjon av den britiske digitale bokvelgeren Whichbook.net, dukker det opp en annen morsom, men enklere og reklamedreven variant ved navn Gnod, med f.eks. bokavdelinga Gnooks. En variant av Amazons "de som kjøpte ... kjøpte også". Den er rett og slett utvikla "in association with" Amazon. Ikke like "treffsikker" hver gang (Ibsen og Charles Bukowski), men da utvides samtidig horisontene. Det er jo også litt av målet med Whichbook. Tilbehør: Diskusjonsforum om bøker.
Med helga kommer trangen til å drøfte åndelige spørsmål. Bibliotekarstanden så kanskje Skavlan i går? Ikke det, nei, men mandag morgen får dere vite til gangs hva som var på plakaten i Først&Sist, for da kommer alle Da-Vinci-kode-lånerne fra i sommer for å sette seg på liste på Hellig blod, hellig gral av Michael Baigent, (med)forfatteren som fikk fullstendig ukritisk gratisreklame av Skavlan i aller supreste sendetid. Denne fagboka (fra 1982, men som nå kommer på norsk) er hovedkilden til Dan Browns bestselgerroman. Når jeg nå, som dere skjønner, legger opp til kritikk av ei bok og en forfatter (som jeg ikke har lest), er det ikke for å forsvare pavekirka, men å nytte et høve til (nok en gang) å si litt om Folkebibliotekets Rolle som Kritisk og Uavhengig: Jeg syns denne boklanseringa burde føre til utstillinger i bibliotek rundt i landet der Browns og Baigents bøker konfronteres med artikler som f.eks. kronikken Teoriene om "Da Vinci-koden" er humbug i Aftenposten. Når presse og kringkasting blir stadig mer servile og lar seg styre av bl.a. forlagas lanseringsjippoer, er det desto viktigere at biblioteka sørger for balanse!Dessuten bør alle bibliotekarer følge med på diskusjonsgruppa diskusjon@lists.skepsis.no. Den er full av vitenskapsfolk og andre som er aktivt skeptiske til en god del av de emnene vi ofte får spørsmål om i folkebiblioteka; ufoer, okkultisme, sjøormer, alternativ medisin osv osv osv. Og akkurat som når det gjelder lånerne, så dukker mot-informasjonen opp på denne lista straks det har vært noe på teve eller i tabloidene. Med ujevne mellomrom er Likkledet i Torino et tema, og like sikkert kommer da Even Flood med sine utfyllende og balanserte kunnskaper om mystikernes sutteklut nr 1! Om du ikke orker å lese alle innlegga og debattene kan du sende dem automatisk rett i kørja og isteden søke i arkivet. Men du må være medlem for å ha tilgang til det. Advarsel: Tonen på denne lista kan være ganske rå og harselerende i forhold til alle kronidiotene som trur på sjøormer og slankepiller og sånt.
I konkurransen mot Amazon & Co. må biblioteka blant annet forbedre katalogene sine. Emneinngang til skjønnlitteratur ville bety en synlig forbedring. I Sverige er omfattende verktøy til dette formålet nå lagt på Nett av Svensk Biblioteksförening. Jeg har ikke fulgt med i tilbudet på dette området fra de norske biblioteksystemleverandørenes side, ei heller katalogdataleverandørenes, men når jeg bare får 37 treff hos Deichman på romaner med emneord Oslo, aner jeg et forbedringspotensiale ...
Først vil Blogg og Bibliotek gratulere Norsk Barnebokinstitutt med 25 års jubileet! Dette er virkelig en institusjon mange bibliotek har hatt stor glede av. Vi vil samtidig gjøre alle våre lesere oppmerksomme på NBIs stipend.
Kari Skjønsbergs minnefond. NBI-stipendet.
Stipendet skal stimulere til studier, forskningsformidling og forskning i barne- og ungdomslitteratur.
Stipendet ble opprettet i 2004, i forbindelse med Norsk barnebokinstitutts 25-årsjubileum. Stipendet er i jubileumsåret på kr 50 000, deretter justeres beløpet ut fra fondets avkastning. Bekjentgjøring av vinneren vil finne sted i februar 2005.
Her er det en gylden anledning for interesserte til å virkelig få grave seg ned i noe de er interessert i. Lykke til!
Tenk deg at du sitter foran en datamaskin, en TV, eller annen enhet tilkoblet internett og har tilgang til en oversikt over alle dine bøker, filmer og musikkfiler.
Tenk deg at du enkelt kan legge inn bøker i ditt personlige bibliotek ved å taste inn en tittel, et ISBN-nummer eller velge fra en liste over en forfatters bøker, en artists album eller en ressigørs filmer. Du får lagt inn alle bibliografiske opplysninger, omtaler, bilde av forsiden og f.eks. omtaler og vurderinger fra andre mennesker. Science Fiction? Neppe! I forrige uke installerte jeg Deliscious, et kjekt lite program som ved hjelp av webkameraet tilkoblet maskinen min scanner strekkoden på boken, DVDen, musikkCDen og henter data fra Amazon.com og legger det inn i min personlige database. All informasjon jeg er interessert i kommer med, forsidebilde, forfatter, tittel, omtaler, karakter fra Amazons lesere etc.
Selvfølgelig er det en STOR svakhet med dette. Jeg får bare listet opp ting publisert i USA. Men hvorfor kan vi ikke gjøre dette i Norge? Det er neppe noen kommersiell leverandør som ønsker å gjøre dette, men hva med bibliotekene?
I Norge ville det naturlige være å få dataene fra et bibliotek framfor en nettbokhandel. Det forutsetter selvfølgelig at bibliotekenes kataloger inneholder de data en vanlig bruker forventer. Forsidebilde, omtaler, vurderinger av andre etc.
Er det noe i veien for å gjøre dette nå? Kan systemleverandørene og nasjonalbiblioteket vennligst reise seg og fortelle hva de har tenkt å gjøre med denne utfordringen?
Tenk deg at dette personlige biblioteket kan utvides til alt som er tilgjengelig på ditt lokale folkebibliotek, fagbiblioteket på jobben, det nærmeste høyskole- eller universitetsbiblioteket, og selvfølgelig alle bøker tilgjengelig i alle bibliotek i hele landet.
Tenk deg at norske bibliotek faktisk havner på skjermen i de tusen hjem, kontorer og klasserom. Tenk deg at folk faktisk fikk et personlig forhold til biblioteket fordi det leverte noe som var knyttet til deres personlige bibliotek? Tenk deg at biblioteket leverte et program som faktisk brakte litteratur, filmer og musikk
fram fra glemselen. "Om du har denne boken finnes disse relevante og lignende bøkene i biblioteket". Og i P2Ps navn og fildelingens tiår, hvorfor ikke la folk registrere sine egne bøker og gjøre de tilgjengelig for utlån til andre? "Biblioteket har ikke denne boken, men en privat samling har den, om du ønsker å bestille klikk på knappen". En e-postmelding går til eieren av boken som kan svar positivt eller negativt. Biblioteket får boken, klistrer inn et flott ex-librismerke med utlåners kode og en strekkode som identifiserer boken. Låner får boken på vanlig vis, og biblioteket følger opp utlånet på vanlig måte. Utlåner får boken igjen, og en varm følelse som kommer av å vite at andre også liker den litteraturen hun selv liker.
For et lite folkebibliotek eller fagbibliotek vil dette kunne bety en betydelig utvidelse av samlingene, en nærmere tilknytning mellom brukere og bibliotek og ikke minst en større plass i folks oppfatning.
Google har kommet med en ny søketjeneste for vitenskapelige artikler, Goggle Scholar. Google lar deg søke i databaser for vitenskapelige arbeider og raporter, både komersielle og ikke kommersielle. For de kommersielle får man se sammendragene av artikler. For åpne arkiver får man hele artikkelen. Det er mulig å avgrense søkingene til enkelte databaser. For eksempel hvis man vi ha artikler fra det åpne arkivet for fysikk, arxiv.org kan man legge til arxiv.org som ekstra søketerm. Google legger også søketermene inn i en pubmed-søking, så pubmedreferansene er med i svarene.
De leverer ikke online adgang til fulltekstartiklene fra de kommersielle forlagene, så fagbibliotekene må informere brukere om hvordan og hvem som har adgang til artiklene.
Tjenesten er helt ny, men er allerede blitt meget diskutert, blant annet på listen Web4lib. På hjemmesiden for listen kan man lese innleggene.
Danny Sullivan har en omtale av tjenesten på Searchenginewatch.
Shirl Kennedy og Gary Price skriver om Google Scholar på ResourceShelf
I likehet med de mange av de andre nye tjenestene fra Google er også dette en betaverson.
Moss Avis trykte sist søndag et bibliotekfilialforsvarsskrift som må være et av de aller beste i sin sjanger gjennom tidene. Også som generelt bibliotekforsvarsskrift. Forfatteren, Tor Åge Bringsværd, har fra sitt høstlige eksil på Mallorca gitt meg tillatelse til å legge det på Veven.
Microsofts lanserte torsdag 11 november betaversjonen av oppdateringen av søkemaskinen MSN Search. Den nye maskinen er basert på en ny database Microsoft har produsert med fem milliarder vevsider og var annonsert som en seriøs konkurrent til Google og Yahoo!. Den gamle MSN search er fremdeles online, basert på Inktomis database som Yahoo! produserer og er mye mindre enn den nye.
Den nye søkemaskinen til Microsoft er blitt møtt med et stort gjesp. Forventningene til noe drastisk forskjellig fra Google og Yahoo! er ikke innfridd. I disse dager er det ikke nok å ha en stor søkemaskin for å komme inn i markedet. Man må også ha noe ekstra, det "ekstra" må være enten forbedrede søkemuligheter eller nye sider ved rangeringen av resultater. Når man får titusener av treff på en søketerm er det ikke antall svar som er relevant, men listen over svarene, om de ti til femten første er noe man kan bruke.
Først, søkemulighetene. Her bommer MSN. Der har tatt bort en masse av mulighetene for avgrensning som den gamle MSN hadde, for eksempel til typer av dokumenter. Gamle MSN hadde i avansert søk mange slike muligheter, i likhet med Google og Yahoo!. Ingen av disse er i den nye. I nye MSN search er avansert søk erstattet av en "search builder" hvor man kan avgrense til domener, lenker (til et nettsted), nasjon og språk. Gode muligheter, men på ingen måte noen nyskapning. Nytt er "Results Ranking". Her får man muligheten til å vekte søkingen etter 1) Hvor nylig oppdatert siden er, 2) Hvor populær den er (popularitet er målt i antall lenker til en side) og 3) hvor nøyaktig treff man forlanger. (OK, jeg er litt usikker på hva den siste betyr.) Dette, og spesielt måten det gjøres på, er nytt, men ikke noen revolusjon.
Så var der rangeringen av resultatene. Her skuffer MSN, det er vanskelig å se noen skikkelig logikk bak mange av rangeringene. Riktignok er mye av min konklusjon basert på et begrenset og meget personlig søkeeksempel, nemlig mitt eget navn "even flood". Ubeskjedent kanskje, men det har den i denne sammenhengen store fordel at det er en ordkombinasjon som dukker opp i alle mulig og umulige sammenhenger enten man snakker om belysning, forsikring mot oversvømmelser eller betydningen av syndfloden i det gamle testamentet. Så dermed skulle man tro at informasjon om meg ville drukne i alt dette. Men alle de store søkemaskinene greier å skyve ting jeg gjør, og i særdeleshet min hjemmeside, høyt opp på rangeringene uten at jeg, så vidt jeg vet, har gjort noe spesielt for å gjøre meg fortjent til det. Alle søkemaskinene unntatt nye MSN Search, som greier å begrave meg meget dypt. Først da jeg la til søkeordet ordet ”homepage” og vektet dem så kraftig som mulig aksepterte MSN min eksistens. La gå at jeg ikke liker Microsoft, men det er å gå litt for vidt.
Så rangeringen overbeviser heller ikke, det er lite nytt å hente (jeg har søkt på andre ting også!) Dermed er det ingen god grunn til å flytte fra Google eller Yahoo! ennå.
Wikipedia blir meget kritisk gjennomgått av Robert McHenry i artikkelen The Faith-Based Encyclopedia Robert McHenry er tidligere redaktør av Encyclopaedia Britannica. Han er kanskje ikke helt nøytral i denne sammenhengen, men eksemplene han bruker er meget avslørende.
Vi har varsla om det før, men nå er det sant: I går lanserte Yahoo! og OCLC sin felles verktøylinje for søking i Yahoo! og i Wordcat - det vil si de 2 millioner mest populære titlene i de 9000 biblioteka over hele kloden som er med i katalogen. Litt usikker her fordi jeg f.eks. ikke fant noen norske treff på søket "oil". Ved å skrive inn postkode (USA) eller land får du vite om et bibliotek nær deg har boka. Linja kan også brukes til søk i Firstsearch og e-bokbutikken NetLibrary. Det kan virke ukorrekt og uklokt på denne måten å binde seg til én søkemotor, men OCLC skal ha forhandlinger gående med Google også. Spennende å se om dette ender med at biblioteksøk blir et konkurransefortrinn for søkemotorer som vil opp og fram. Og når kommer den første norske kombi-linja? Nødvendigvis etter at bibliotek.no med samsøk er på plass.
Siste uke kom det og også en ny versjon, den første offisielle, av nettleseren Firefox. Den har vært ute i betaversjon lenge, men nå har versjon 1.0 kommet. Den er laget av Mozilla og er en verson av nettleserdelen av Mozilla, men med mye ekstra. En av de morsomme er at den har "levende" bokmerker, som fungerer som en slags RSS nyhetssamler. Når et av disse bokmerkene legges til i bokmerkelisten vil nyhetene fra dette stedet komme som merker i bokmerkelisten under dette bokmerket. Av andre ting som jeg setter meget stor pris på er "tab" eller faner som gir muligheten for å ha flere vinduer åpne samtidig når man søker. Det har også Mozilla, Netscape og Opers, mens Microsoft ikke har innført denne godbiten i Internnet Explorer. Chris Sherman skrevet en omfattende, og meget entusiastisk, omtale om Firefox på SearchEngineWatch.
Jeg kan bare dele mye av hans entusiasme. Men det virker som Firefox har problemer med noen vevsteder, et av dem er på NRK sine sider.
Firefox kan henter fra Mozillas hjemmeside
Denne uken skjedde utrolig mye med søkemaskinene. For det første kom endelig Microsoft med beta utgave av sin nye søkemaskin MSN Search som skal konkurrere med Google. Betatesting er betegnelse for siste test før den første offisielle, det er test som legges ut så alle kan prøve den og raportere feil og mangler tilbake. Det er tidlig å komme med en endelig evaluering av den. Maskinen har en stor database, ca 5 milliarder vevsider. Spørmålet er rangeringen, om den finner de beste sidene i resultatlisten. En rask prøve på om den fant undertegnedes hjemmeside når jeg søkte på "even flood" var skuffende, den kom ikke opp. Alle de andre har den med blant de to beste treffene! Kanskje det er Microsofts hevn for at jeg ikke bruker Internet Explorer?
Jeg skal komme tilbake til MSN search med en skikkeligere evaluering når jeg har fått sett mere på den.
Samme dag annonserte Google at de utvidet sin database til å dekke over 8 milliarder vevsider, det er nesten en fordobling. Tilfeldig? Neppe. Så de har nok vært forberedt i lang på når Microsoft skulle komme.
Så nå er det tre store søkemaskiner på markedet med over fire milliarder vevsider, Yahoo!, MSN search og Google. Størst er fortsatt Google. Men konkurransen hardner seg til. Chris Sherman har på SearchEngineWatch skrevet en omtale av MSN Search.
I Bergen holder nå Howard Rheingold sitt innledningsforedrag på Digital og Sosial. Alle som ønsker å delta på konferansen, men ikke har anledning til å komme til Bergen kan gå inn på Digital og Sosial Wikien og se hva som skjer. Her vil vi legge ut bilder, videoopptak og kommentarer fra deltakerne. Bidra gjerne med spørsmål eller ting du mener er relevant for konferansen. Velkommen!
I dagens Bergens Tidende skriver Egil G. Skogseth om Independent Media Center (IMC). IMC er et kollektiv av uavhengige redaksjoner som skriver alternative nyheter. IMC er et produkt både av internettrevolusjonen og kampen mot WTO og den internasjonale kapetalismen. IMC er tydligvis en torn i øyet på mange makthavere, i artikkelen beskrives stadige beslaglegginger av servere og innhold. På grunn av nettets distribuerte natur er det selvsagt fåfengt av makthavere i forskjellige land, Storbritannia og USA, å stenge ned servere i et forsøk på å stoppe en ubehagelig nyhetskilde. For bibliotek er det nettopp en oppgave å sette søkelyset på så mange alternative nyhetskilder som mulig. Da blir IMC og f.eks. One World News viktige alternativ til vårt hjemlige og temmelig ensartede mediebilde. Min oppfordring blir at alle bibliotek med hjemmesider gir IMC og One World News grundig omtale og plass slik at det blir mulig for mange å finne alternative nyheter.