Ifølge Ny teknik har dugnadsleksikonet Wikipedia fått problemer med sine ultrademokratiske redaksjonsprinsipper, der hvem som helst kan skrive sin versjon av virkeligheten, men tåle at noen straks etter bytter den ut med en annen. Informasjonen om Bush har dermed blitt endra fire tusen ganger, og sjølsagt omtrent like mye for Kerry sin del. - Vad är då sant?, spør NT.
Denne bloggeren har på sin side for lengst lagt en det meste av SannhetsSøkinga på hylla, og trives bra med å se at meninger strides. Og på Wikipedia kan du gå inn på Historia til hver artikkel og se i detalj hva som er endra når og få lenker til hva som sto der tidligere.
Blogg og bibliotek (Østfoldred.) er denne gangen aller først med å melde at Biblioteket Østfold er valgt til Årets bibliotek 2004! Ille fint!! Nytenkinga og nyordninga i Østfold er for lengst en verdensnyhet, i alle fall i Norden.
Vi er altså ikke det minste i tvil om at prisen er fortjent. Om Østfold fortjener Biblioteket Østfold, er derimot et åpent spørsmål. Jeg sitter her og lytter til NRK Østfold og har hittil (17.12) bare hørt et tre setningers innslag om nyheten. Men trudde du NRK Østfold er konsekvent litteraturfiendlig? Ånei, for de har nettopp avvikla et 8-10 minutters intervju med (skygge-)forfatterdebutant (og rallykjører) Petter Solberg...
I Dagsavisen onsdag skreiv Jan Zahl fra lanseringa av Herborg Kråkevik si debutbok på Deichmanske bibliotek i hovedstaden. Forfatteren mente at "Det er koseleg å få presentera boka på eit bibliotek. Eg er glad i biblioteka og ser på dei som ein truga plass i vår effektive tid, seier Herborg og les ein stubb om å høgtrykkspyla plankar heime".
Sånn vi ser det, er vel heller trugsmålet at Deichman forblir på Hammersborg til evig tid...
Vår danske bloggkollega Biblog - Bibliotek og IT melder 19. oktober om suksess for nyordninga med at folk som får null treff på søk i felleskatalogen Bibliotek.dk automatisk blir tilbudt hjelp fra den virtuelle referansetjenesten Biblioteksvagten.dk. Pr i dag veit jeg at vår egen Bibliotekvakten.no ikke har kapasitet til dette. Til det er trafikken for stor! Men dette bør absolutt bli en del av totaltilbudet til norske bibliotekbrukere (= alle norskinger). Å lære folk å søke bør være høyt prioritert og virkelig noe for biblioteksektoren å profilere seg på! Og å gjøre enkle søk for folk kunne være en overkommelig start for alle de biblioteka som ennå ikke er med i bibliotekvakta, men som så gjerne vil!
I vår populære (nettopp påbegynte) serie "Takket være biblioteket" bringer vi i dag solskinnshistoria (nåja) om åssen Ole Paus ikke ble yrkesmilitær. Men ordkunstner (en slags... vi vurderte "sanger", men...) I et portrettintervju i ukas Mårrabla (bare papirutg.) forteller han, etter å ha innrømmet en ungdomsperiode med hyppige "ordensnekt, fyll og arrestasjonar": "Det som var veldig fint var at eg i arresten hadde tilgang til biblioteket. Under eit tidagarsopphald i vaktarresten på Setermoen, fekk han væpna eskorte til biblioteket (vår kursiv). Han lånte alt av Jens Bjørneboe. Seinare vart den unge Paus også kjend med Bjørneboe og fleire andre forfattarar som Gunnar Bull Gundersen, Aasmund Brynildsen og Harald Sverdrup".
I Aftenposten idag (15 oktober) er det en artikkel om Google som lansere et lite søkeprogram som googler egen lokal hardisk. Dette er ledd in en utviklig som flere har lansert. Harddiskene på maskinene rundt i de tusen hjem og kontorer blir etterhvert så store og med så mye informasjon at det er til verdiful hjelp å ha en enkel måte å finne frem.
Søkprogrammet Grokker gjør det samme. Det er et program som kan lastes ned og tilbyr søking både på egen hardisk og i flere søkemaskiner på Internett.
Mikrosoft har annonsert en lignende tjeneste også, de har faktisk annonsert meget og ryktene går fortsatt om at de planlegger noe Stort, både når det gjelder vevsøkemaskin og søking på egen maskin.
Danny Sullivan har mere om Googles nye program: Google Desktop Search Launched
Nettstedet Infotoday skriver i dag om Google Print, et nytt prosjekt der de skal tilby all verdens forlag å skanne alle de nye bøkene deres og gjøre dem søkbare, lesbare (begrensa til noen sider rundt forekomstene av søket ditt) og salgbare via visse nettbokhandler. Men ikke kopi- eller utskriftbare, sjølsagt. Men: Google skal beholde retten til de digitale kopiene. Så i ei framtid med enda høyere rop fra forbrukerne om one-stop-shop på Veven, kan noen oppkjøpsrunder føre til både en monopolistisk verdensbokhandel og et globalt e-bibliotek (sa han, i all sin skepsis, men noen må si sånne ting, også). Mange store forlag er alt med, for ingen våger å ikke henge med på dette. Det gjelder også bibliotekkonsortiet OCLC med sin WorldCat-strategi, som vi skreiv om 25. august (se under "Comments", nederst). Sjølsagt har Google Print også kontakt med OCLCs underbruk NetLibrary, verdens største e-bokfirma. Og de er i gang med å skanne de 8 millioner binda ved Stanford universitetsbibliotek, som vi skreiv om 6. februar i år.
Thomas B var på Bloggen i går med noen vettuge tanker om angrepsvinkler og strategi når vi nå, år for år, ser at både departement og regjering åpent ignorerer folkebiblioteka. Thomas spør: "Hvor er de store relevante samtidsprosjektene som synes, betyr noe og viser bibliotekenes betydning?" Noen som har prøvd nettopp det er Storbritannia, der Blair fra 1997 og framover satsa ca 2 milliarder (i NOK) på The Peoples Network; kabling, pc-er og IT-utdanning for bibliotekansatte. Og myyye feit PR. Sjøl om en del sliter i dag med å følge opp etter at prosjektpenga tok slutt, har det ført til en mengde spennende initiativ, nybygg osv. lokalt. Dette er kroneksempelet på ei regjerings signal som får gjenklang i kommunene. Det motsatte signalet av Svarstadhauglands, dessverre...
Söta bror sliter med det samme. Og en som skriver spennende om både UK-eksempelet og flere lands bibliotekløft den siste tida (Portugal, Finland, Nederland osv.) er Bjarne Stenquist i boka "Är det på efterkälken Sverige åker? – Folkbiblioteken behöver ett nationellt uppdrag!" . Les den og bruk den!
Ingen utvikling for ABM-utvikling! Slik ser jeg overskriften for meg. Sitat Kulturdepartementets budsjettforslag: Bevilgningen videreføres på samme nivå som i 2004.
Hva er vitsen med utredninger og fine omorganiseringer om det ikke skal utløse aktivitet og en opptrapping av bevligninger slik det ble lovet da ABMU ble etablert? Dette er ikke ABMUs egen feil. Problemet ligger lenger nede i systemet. Hvordan går det med en usynlig sektor som er "viktig", men ikke klarer å synliggjøre sin relevans og betydning? Om ikke bibliotekfolk kan komme opp med begrunnelser for hvorfor det skal bevilges penger til bibliotek, eller for den saks skyld, om ikke bibliotekenes brukere kommer med gode grunner, hvorfor skal da politikerene bry seg? Hvor er de store relevante samtidsprosjektene som synes, betyr noe og viser bibliotekenes betydning? Hvordan skaper vi en sammenheng mellom bibliotekenes lokale betydning, i kommuner, utdanningsinstitusjoner og andre virksomheter? Nå må vi gå ut med store overskrifter!
Hele Norge en trådløs sone! Alle norske bibliotek får gratis åpne trådløse nettverk med internettforbindelse i 2005!
Norge har verdens beste informasjon! På nettet kan alle nordmenn søke gratis etter informasjon i verdens største kvalitetskontrollerte informasjonsdatabaser! Et stort skritt framover for en informert og kunnskapsrik nasjon sier statsministeren.
Scientific American har delt ut årets priser for femti gode vevsteder innenfor vitenskap og teknologi. Det er en meget god og godt evaluert samling, den kan anbefales:
Scientific American: Science & Technology Web Awards 2004
... men kanskje ikke på den måten som først falt deg inn da du leste denne overskrifta. Den britiske avisa The Independent presenterte i går fersk forsking på effektene av flommen av "medisinsk" materiale på Veven, og konkluderer med at dette er rett og slett helsefarlig. Folk stiller sine egne diagnoser og "glemmer" legene.
Her kunne ei håndplukka, kvalitetssikra lenkesamling fra bibliotekhold betydd en stor forskjell. Med nødvendige forbehold og med råd om å gå til lege hvis du er i den minste tvil. Folke- og medisinske bibliotek kunne samarbeide om dette. Og vi kunne få en svartjeneste i tillegg, på samme måte som Bibliotekvakten.no nå har knyttet biblioteket ved Statistisk sentralbyrå til seg og sender over statistikkspørsmål til ekspertene på biblioteket der.
På svenske Biblist får vi vite mer om kampen som pågår mellom den internasjonale forlagsbransjen og de samarbeidende biblioteka i Subito, en e-kopieringstjeneste som brukes også av norske bibliotek. Mens Subito tar 5 Euro pr. artikkel, samles forlaga om et prisnivå på hele 30. For materiale som de, som kjent, har tjent Virkelig Gode Penger på For Lengst. Jan Szczepanski ved Göteborgs universitetsbibliotek forteller at et 30-tall tyske organisasjoner i juni danna en fellesorganisasjon og vedtok en uttalelse til vern om retten til informasjon for utdanning og forskning til rimelige kostnader og mot trusselen om kommersiell profittmaksimering. Det er også starta en e-postkampanje overfor tyske myndigheter. Et trist faktum er at også British Library har alliert seg med forlaga i denne kampen, jfr. et innlegg fra den danske (bedre: nordiske!) fjernlånseksperten Poul Erlandsen.
I Aftenposten for mandag 4. sept var det en artikkel om WikiPedia hvor undertegnede var en (liten) bidragsyter. Det har vært mye diskusjon om Wikipedia på nettet, og jag har laget en liten lenkesamling med pekere til diskusjon og artikler, som herved bibringes offentligheten.
En del kritikk er kommet på epostlisten Web4Lib Gå inn i arkivet og søk etter "wikipedia".
Infoblast, som også har mye av Wikipedia liggende på sit nettsted, har kritikk her.
Salon artikkel: Everyone is an editor, by Sam Williams
En lang og grundig artikkel om prinisppene bak er
Fantom authority, self–selective recruitment and retention of members in virtual communities: The case of Wikipedia, by Andrea Ciffolilli, First Monday desember 2003.
En meget god artikkel med mange lenker: Mark Glaser: Collaborative Conundrum: Do Wikis Have a Place in the Newsroom?
Det er en større diskusjon på bloggen til Horst Prillinger, følg diskusjonen der og videre på andre weblogger (trackback).
Til slutt, video og overheads av foredrag om Wiki av grunnleggeren Ward Cunnnigham. Han arbeider nå for Microsoft. De som ønsker det kan nå høre på Darth Waders marsj fra Star Wars.
Et beskjedent oppslag i Tore Hoels eBlogg fikk min oppmerksomhet. Journal of Digital Information skriver om bibliotek og ikke minst om Digitale bibliotek og BRUKERENES BEHOV! Hurra! Endelig er dette perspektivet på plass og blir diskutert alvorlig. Det er mange forsøk på å se på brukerene våre og hvordan de bruker digital informasjon, men dette er det første forsøket på en oversiktlig behandling av temaet og hvor det blir sett på praktiske erfaringer. Obligatorisk lesning for alle på Norsk Digitalt Bibliotek, og ikke minst på bibliotekutdanningene som skal produsere de bibliotekarene som skal designe framtidens digitale bibliotek. Når kommer Bok og Bibliotek med et temanummer om brukerene?