Britiske House of Commons (Underhuset) har utgitt et par dokumenter med omfattende uttalelser og høringsuttalelser om Open Access. De finnes på http://www.publications.parliament.uk/pa/cm/cmsctech.htm.
Tittelen er "Tenth Report: Scientific Publications: Free for all?" De er meget store. Uttalelsen fra Science and Technology Committee er på 118 sider (PDF) og vedleggene er på 487 sider. Den første er også som HTML, den siste er forløpig bare PDF. God fornøyelse!
Det er merkelig at biblioteksektoren, les: bibliotekarene, venter og forventer at statlige organ skal komme med de store visjoner og framtidsvyer for biblioteksektoren. Hvorfor? De fleste sektorer med inflytelse har en sterk tendens til å være premissleverandører til både den politiske og administrative arena. Hvorfor forventer vi, passivt, at det skal komme store og positive utfordringer som vi alle så skal slutte opp om og gjøre norske bibiliotek til de kraftsentra vi alle innerst inne ønsker at de skal være. Det ser ut til at det finnes to retninger i norsk bibliotekvesen. Den pessimistiske tror at det må bli skikkelig ille, slik at politikerene ser hvor ille det er og åpner pengesekken for å rette på skaden. Denne retningen var spesielt populær på 80 tallet. Den optimistiske tankegangen satser på at gode resultater og ekstremt god utnyttelse av ressursene vil bli belønnet med større og bedre ressurser. Begge deler forutsetter at bibliotekene skal bli "oppdaget" av utenforstående som igjen skal videreformidle en eller annen virkelighetsbeskrivelse til politiske myndigheter. Når de så er informert skal våre rasjonelle politikere ta den "rette" beslutningen til fordel for bibliotekene og bibliotekarene. Jeg tror det kan blir lenge å vente!
Til dette mandatet for bibliotekutredninga: Spørsmålet om representasjon og bindinger som den siste uka har vært debattert på biblioteknorge er viktig, men vanskelig å gjøre noe med. For i denne korporative fella står norsk organisasjonsliv solid planta med begge beina siden langt tilbake. Les f.eks. hva Trond Nordby skriver i en rapport til Maktutredninga.
Tittelen på mandatet (og på utredninga?) forsterker inntrykket av at myndighetene ikke har noen direkte store ambisjoner de vil flagge og evt få bekrefta gjennom utgreiinga. Hvor bevisst og viktig er det at de har kalt den ei utgreiing om "sentrale problemstillingar på bibliotekområdet"? Altså ikke ei mer eller mindre komplett utgreiing av feltet, men av noen (av flere) problemstillinger? Den eneste gangen i mandatet det er tale om visjon så er det her: "Utgangspunktet skal vera visjonen om eit saumlaust bibliotektilbod....". Jeg har helt sia den dukka opp i kulturmeldinga i 1999 ment at saumløysa brukes av myndighetene også som ei avsporing. Jeg er for sømløse bibliotek; et redskap, et organisatorisk grep, for å oppnå litt mer brukervennlige tjenester. Men det gjenspeiler også det presset Finansdepartementet legger på de andre departementene for å spare. Men nå dukker saumløysa i tillegg opp som VISJON - som den eneste visjonen - i ei bibliotekutredning! Men saumløysa er ikke en visjon, like lite som å spise seg mett hver dag er meninga med livet... sjøl om det er ganske nyttig hvis du vil leve et langt - og kjedelig! - liv. Et par færre saumar gjer ingen sumar, dessverre.
Det bringer meg først over Kjølen og derfra til Tyskland. Ex-norske kollega Siv Wold-Karlsen skriver i siste nummer av Bibliotek i samhälle (bare på papir foreløpig) om det ytterst korporative samarbeidet mellom gigantforlaget Bertelsmann og den tyske bibliotekforeninga (i Tyskland har de lagt ned sitt "ABMU" og overlatt banen til private). Siv har fått et tilsvarende strategidokument derfra og etterlyser nettopp visjoner og forbigåelsen av problema i tysk bibliotekvesen (med bl.a. en biblioteknedlegging og innføring av brukerbetaling som overgår våre alle verste mareritt). Anbefalt lesing, men ikke for sarte sjeler. Bladet koster bare 220 kroner året.
Sommeren (sørpå) er våt, mens "alle" snakker om innholdstørka på NDB. Derfor et par innspill:
A) NDB bør ta stilling til om prosjektet – og de sentrale bibliotekmyndighetene – kan bidra til fortgang i arbeidet med en internasjonal kvalitetsportal med søkemotor i bibliotekregi for utdanning og forsking, jamfør innlegget mitt på Blogg og bibliotek 6. juli (det norske Nasjonalbiblioteket er av tyskerne eksplisitt nevnt som samarbeidspartner, men det er ikke nok). Dette trenger ikke koste veldig mye penger, men handler om å engasjere bibliotekarer i en lands- (og verdens-)omfattende dugnad for å samle det inn (lenkene) og presentere det i portalen. Fagbibliotekarene er nærmest til å gjøre denne jobben: 1) De kjenner den egne institusjonens nettsted og hva som ligger der og ikke ligger der av kvalitetsmateriale 2) De kjenner dem som produserer kvalitetsmateriale på insitusjonen 3) de behersker kat og klass.
B) Tilsvarende bør bibliotekarer (både fag- og folke-) gjennom en nasjonal dugnad være lokale initiativtakere til å få fart i skriving av den norske delen av Wikipedia. (Les Lars Aronssons presentasjon på biblioteknorge 25. juni i år). Norge har bare drøyt 5000 artikler, mens for eksempel Sverige har 33 000. Bibliotekarene kjenner, som nevnt, sine egne institusjoner og forskere og kan påvirke dem til å skrive for Wikipeda. Dessuten vil bibliotekarer være gode konsulenter i forhold til popularisering av de vitenskapelige stoffet de får hanka inn. Vi gikk i 2001 etter alt å dømme glipp av ideen om Den norske kunnskapsbasen og Store norske leksikon som en del av ”kjerna” i en nasjonal bibliotekportal. Dette kan vi erstatte med noe nesten like bra, ja, bedre på mange måter. Alt som skjer omkring bibliotek og Open Archive og deling av kunnskapsinnhold er veldig fokusert på enkeltdokumenter og filer. Men hvorfor ikke også bidra med puslespillbrikkene i et oppslagsverk? Mye av dette stoffet finnes jo allerede, det bare trenger å bli funnet fram og tilpassa et mer allment språk og faglig nivå. Folkebiblioteka ville hovedsakelig spille rolla som koordinatorer av lokalt og lokalhistorisk stoff, men også i forhold til kommunenes mer uavhengige forskere, eksperter og skribenter.
Begge disse jobbene ville gi biblioteka økt status og flere bein å stå på i en hardt pressa tid. NDB/ABMUs rolle vil være å dra igang de nødvendige kampanjene (som i stor grad handler om det samme innholdet, og kan samkjøres) og å betale nødvendig overhead.
I dagens digi.no kan vi lese om en norsk amanuensis som har finni opp en søkemotor som skal "jobbe smartere, dypere og mer presist enn dagens søkemotorer". Sånn jeg oppfatter det, vil den bruke et stort nettverk av datamaskiner (peer-to-peer) til å lagre kopier av hver sine deler av Veven. Hovedsaklig med formål å kunne levere mer stoff enn det Google gjør. Mens andre mener problemet er at Google leverer for mye! F.eks. Norbert Lossau fra universitetet i Bielefeld som jeg siterte her på bloggen 6. juli.
En arbeidsgruppe med bl.a. Blogg og biblioteks egen Thomas Gramstad har utarbeidet et dokument (obs! PDF) som diskuterer en norsk versjon av Creative Commons (CC). Utvalget foreslår at et godt norsk ord for CC kanskje kan være kunnskapsallmenning? Jeg vil foreslå et alternativ, Kreativitetsallmenning. Kunnskap er bare en del av det kreativitet har å tilby.
Rapporten gir en god og lettfattelig oversikt over bakgrunn og hva opphavsrett betyr innenfor norsk lov i forhold til elektroniske media, først og fremst internett. På side 6 har vi et lite og spennende avsnitt for oss som jobber i bibliotek.
Punkt 2.2.1.3. Forslag til ny avtalelisens for bibliotek
Departementet har foreslått ny § 16a som, hvis gjennomført, vil gi rett for bibliotek til å fremstille og tilgjengeliggjøre verk større grad enn det dagens bestemmelse hjemler. Bestemmelsen er teknologinøytral og omfatter i utgangspunktet også det digitale område. I motivene til høringsutkastet heter det at “det skal være opp til avtalepartene å avgjøre hvilke former for tilgjengeliggjøring som skal være tillatt etter avtalen” [KKD, s. 80].
Gylden anledning for bibliotekene til å bli en positiv faktor i spredningen av elektronisk basert kunnskap og kultur!
Jon Hoem uttrykker skuffelse over at utvalget ikke har kommet til konkrete konklusjoner om hvem som skal drive fram et slikt arbeid videre og ta ansvar. Det er klart et problem, men om man ser forbi den nyttige bibliografien og den greie ordlista kommer man til en liste over hvem som har sittet i utvalget, inkludert en oversikt over hvor de hører til. Der ser man raskt at to av deltakerene kommer fra ABM-utvikling og en fra Nasjonalbiblioteket. Har en stygg mistanke om at dette arbeidet hører hjemme hos en av de to, og kanskje helst i samarbeid? Det ville være en fjær i hatten på ABM og NB om de klarte å stable dette arbeidet på beina og få offentlig oppmerksomhet om dette.
I juninummeret av D-Lib Magazine skriver Norbert Lossau fra universitetet i Bielefeld engasjert om sine og bibliotekets portalvyer på vegne av en hel kunnskapsverden. Biblioteksektoren er nå nødt til å hive seg inn i konkurransen med den stadig større, stadig mer fancy og allestedsnærværende Google. Utfordringa blir å lage en portal med søkemotor (der har Bielefeld valgt norske Fast), men enda mer å trekke fram i lyset de store, viktige kunnskapsressursene som ligger på den allmenne og gratis tilgjengelige, men akk så "usynlige Veven". En global bibliotekardugnad må til for å analysere og klassifisere mengdene av filer som i dag bare finnes i obskure bakevjer på universitets- og høgskolenettsteder. Han anslår den vitenskapelig verdifulle andelen av Verdensveven til 4% eller 22 milliarder sider av totalen på 550 milliarder. Det blir et langt og godt farvel til mye støy, det!
Den danske e-blekka Søndag Aften skriver i månedens nummer om biblioteket i Århus som har innført interaktive gølv som ringer opp mobiltelefonen din og stiller spørsmål. Pur latskap, spør du meg. Istedenfor at roving librarians går rundt i lokalet og antaster lånere som viser tegn til ikke å ha svaret på alle livets gåter, inntar altså århusbibliotekarene hvilestilling mens de lar gølvet gå løs på lånerne...
ABM-utvikling har bestemt seg for å sette ut tidsskriftet Bok og bibliotek på legd. ABMU ønsker ikke lenger å drive et såpass sentralt faglig tidsskrift og mener at et debattorgan som Bok og bibliotek ikke bør ha en direkte tilknytning til ABMU. Det er visst problematisk med en engasjert redaktør som tør å skrive kritisk innenfor den store enigheten i biblioteknorge. Dette er ikke spesielt imponerende av ABMU. Jeg kan ikke se at det skulle være spesielt vanskelig å skape en forståelse av at Bok og bibliotek er redaksjonelt uavhengig av ABMU og står for meninger og innhold på denne måten. Det jeg nok frykter mest er at uansett hvem som overtar driften av Bok og bibliotek så vil det bli en vridning i profil og innhold som ikke vil reflektere den helhetstenkning som i dag styrer Bok og bibliotek. Etter min mening ville det beste være om et kommersiellt forlag som Universitetsforlaget eller Fagbokforlaget overtok driften, da ville vi unngå bibliotekpolitiske vridninger, noe som lett kunne skje om Norsk bibliotekforening eller Høyskolen i Oslo tok over driften. En annen sak er at NBF faktisk allerede gir ut et av de tre store norske bibliotektidsskriftene. Om NBF tar over Bok og bibliotek vil det faktisk bety at vi blir berøvet et bibliotekfaglig tiddsskrift. Det er lite sannsynlig at NBF vil gi ut to tidsskrift parallellt, og dermed rusler og går tanken om Bok og bibliotek mot et foreningsperspektiv som er en del av den store enigheten.