Svenskene er i ferd med å etablere e-bokprosjektet Litteraturbanken - et tiltak med en dristighet og ambisjonsnivå verden neppe har sett maken til. For ikke bare opphavsrettsubetynga klassikere, men også den løpende tilveksten av skjønnlitteratur og humaniora skal med! De regner med at forfattere og forlag vil stille opp. Og det hele skal være tilgjengelig gjennom den nasjonale samkatalogen Libris. Produksjon av trykte bøker via s.k. Print-On-Demand er derimot ikke aktuelt. Bibliotekvennen og forfatteren Sven Lindqvist er ideens far (tre av de første bøkene hans har han alt lagt ut i fulltekst på Libris).
Foreløpig handler dette "bare" om et pilotprosjekt og ei enmannsutredning fra professor Johan Svedjedals hånd (men han er ikke hvem som helst, han bidro bl.a. til den norske maktutredninga). Våre små nordiske litteraturer er så viktige og uansett så avhengige av offentlig støtte at det må være lite å tape eller risikere på dette.
Og dere som trekker i NDB-trådene bør få noe å tenke på.
Takk til nyhetsbrevet fra Inetmedia.
Avisa Guardian advarte på lederplass 18. mai mot planene om å innføre avgifter på all offentlig informasjon når den nye Freedom of Information Act er på plass i det forente dronningdømmet. Og det er snakk om høye avgifter.
Vi aner et mønster her: I tråd med New Public Management og dominerende tankegang i bl.a. EU og WTO har individets rettigheter topp prioritet (se også intervjuet mitt med maktutreder Per Selle i Bob 1/04). Men ingen tar ansvar for den demokratiske muligheten til å benytte seg av dem. Unntatt folkebiblioteka, som dermed får et nytt bein å stå på. Hvis da ikke de eksisterende beina blir ytterligere amputert. For til og med i stabilt sideleie er beina viktige...
Den dagferske vitenskapelige portalen DiVA, som har sitt utgangspunkt ved universitetet i Uppsala, pluss fire andre svenske og et dansk, utmerker seg med en versjon på norsk i tillegg til svensk og engelsk. Like god sørvis noe sted i utlandet har jeg bare støtt på i Norwich.
I ukas Morgenbladet (bare papirutg.) skriver "feministlitteraturfilosof" Toril Moi om sine opplevelser med norske biblioteks begrensa åpningstider - sammenlikna med i USA, der hun bor og arbeider. Særlig er det bibliotek med Nasjonal- i navnet som får gjennomgå: "Najonalbiblioteket i Oslo er for tiden åpent fra klokken elleve til klokken seks. Hva i all verden tenker de seg at en tilreisende forsker skal gjøre før klokken elleve om formiddagen, eller etter klokken seks? Nasjonalgalleriets bibliotek er åpent fra ti til fire, og stengt tre dager i uken. Jeg har forsket ved biblioteker i mange land, og aldri har jeg vært i et land der en får gjort så lite hver dag som i Norge. I USA er store universitetsbiblioteker åpne døgnet rundt i noen perioder, i andre perioder stenger de klokken ti om kvelden, og de er selvsagt åpne på søndager".
Dette får bloggeren til å minnes et møte et par uker tilbake da han som medlem av småbyens Hovedutvalg for helse- og sosialsaker var med på å utvide skjenketidene med ytterligere 60 minutter. Til klokka 02.00 fredag og lørdag. Dette har lenge vært "et folkekrav". Men ingen ting er så gæli at det ikke er godt for noe: Skjenkesteder og taxier er jo stort sett bemanna av ellers arbeidsløse akademikere. Bibliotekarer og sånt.
Nå tilbyr Amazon RSS-mating av nye bøker innenfor forskjellige emner. Noen bibliotek gjør også dette. Et nyttig verktøy, og noe f.eks. Biblioteksentralen burde vurdere. Det kunnne jo erstatte deler av katalogen (iallefall ville det bli billigere enn å sende den ut pr. post) og så kunne vi få beskjed med en gang en bok var inne på lager. Tror mindre på dette som et verktøy for bibliotekets brukere med mindre vi snakker om svært god emneinndeling og brukere med spesielle interesser, men på den annen side så er det vel nettopp spesielt interesserte som bruker RSS?
Takk til Biblioteksrelaterat for tipset.
Ingvild Kongsbakk, redaktør for Bibsys' emneportal, skrev diplomoppgaven Sømløs kunnskap: om bruk av emnekart i forbindelse med sivilbibliotekarstudiet. Nå er den utgitt i ABM-utviklings skriftserie. La meg sitere fra forordet til Jon Birger Østby og Lars Egeland i ABM-utvikling:
"Emnekart - eller engelsk Topic map - er det heteste begrepet når det gjelder organisering av fulltekst kunnskap i dag. [...] Internasjonalt er Norge i bresjen når det gjelder emnekart. Steve Pepper i Ontopia er leder av standardiseringsarbeidet for emnekart. [...] I følge Steve Pepper er Ingvild Kongsbakks diplomoppgave det beste som hittil er skrevet på norsk om emnekart."
Skriftet inneholder også en ekstra innledning skrevet av Steve Pepper: "Sømløs kunnskap med emnekart".
I ukas Morgenbladet (bare på papir og elektronisk for abonnenter) kommenterer Knut Olav Åmås en debatt i regi av Norsk kritikerlag og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) om Kulturrådets kommende sakprosainnkjøpsordning: "Flere debattanter på møtet i forrige uke hevdet at sakprosainnkjøpet i tillegg til å støtte forlagenes utvikling av ny litteratur, må tenke på hvilke bøker bibliotekbrukerne ønsker og lager lengst ventelister på. Det er helt feil tenkt. Det er ikke tiltrengt litteraturpolitikk å prøve å dekke en liten flik av etterspørselen etter de mest aktuelle sakprosabøkene (40 lånere på venteliste er ikke uvanlig). Det er populisme. I stedet må innkjøpet bestemmes av en egenrådig komité som vil dyrke frem den politisk og sosialt viktige motstrømslitteraturen. Det kommer hardere tider i forlagene. Den nye ordningen kan bli et middel til å få frem prosjekter som er uryddige, kritiske og risikable".
Jeg må faktisk si meg helt enig. Mange folkebibliotek er mer enn nok strømlinjeforma som de er. Og det kjeder meg å se alle 10-på-topp-listene og utstillingene av bøker og emner som avisene og bokhandlene og bokklubbladene allerede flyter over av. Trur vi har mer å vinne på uforutsigbarhet og å framheve Hyllevare!
Har du levd ei stund opplever du stadig oftere at ting kommer og går i bølger eller i ring - eller i spiral... opp- eller nedadgående. Så også med bankfilialene. De er nå på vei tilbake! Peter Hidas skriver om dette i fredagens utgave av Computerworld: "Bankfilialene kan gå og legge seg, har vært omkvedet. Bankene ledet an i koret, de sparer jo kostnader på å la folk taste selv. Men hysj! Hva er bråket i det fjerne? Det er folk i overall som borer i vegger, bærer planker og skifter vinduer på hjørnet. En bankfilial pusses opp. Hvorfor i all verden? Fordi bankene har oppdaget et par ting. Den ene er at nettet og telefonen er utmerket for enkle rutineoppgaver, men ikke for å selge produkter som ikke er så lett å forstå eller forklare. I filialen kan banken få folk i tale og skape differensiering i et kjedelig og standardisert marked". Og videre: "Så lenge all kontakt mellom kunde og bank skjer gjennom nettet eller telefonen, er det lett å bytte bank. Dukker det opp et bedre tilbud, hopper vi over. Det tar et øyeblikk, systemet er lagt til rette for det".
Aner vi visse paralleller til bibliotekvirksomheta? Ikke nødvendigvis bare når det gjelder filialfrågan, men hele systemets eksistens?! Det fysiske biblioteket og kompetansen kan aldri igjen bli så viktig som den gangen de rådde grunnen aleine, men uten kontinuerlig fokus på dette er det over og ut - for godt!
En av nyhetene i sjølveste "verdensarkivet" denne uka er vinneren av skøytelø... unnskyld, vinnerfilmen på The Gathering i Vikingskipet på Hamar i april. Det handler om Tom Idland og Knut Arne Lindelands parodi på den gode, gamle tsjekkiske animasjonsserien. Medieungdommen forstår altså vitsen med å dele ånsdverk med hverandre. Episoden kan også ses som et innlegg i dataspilldebatten på biblioteknorge...
Etter å ha lest sikkert femti artikler om kvalitetssikring av Internett og overvært en håndfull foredrag og kurs (og holdt et par sjøl), trudde jeg neppe noe mer kunne være å hente da jeg begynte på Hans Martin Fagerlis "Lett på nett" i det ferskeste Bok og bibliotek (nr. 3/04). Men han gir vinklinger og "omorganiserer" temaet på en måte som sporer til ettertanke. For ikke å si kunnskap. Det er nettopp poenget: Han skriver at det "... er for enkelt å tro at den lettvinthet som Internett innebærer som informasjonsressurs også forenkler utvikling av kunnskap. Tvert imot er kunnskapsbygging sannsynligvis tyngre enn før, ikke bare fordi informasjonsmengden øker, men fordi vi er i ferd med å bli overlatt ansvaret for å kvalitetssikre de data vi bruker i vårt læringsarbeide". Les artikkelen for bedre å fatte hvor han vil.
Ved bare å referere dette så kortfatta, uten å kommentere det eller tilføre noe nytt, bedriver jeg ifølge Fagerli den nymotens "enklere siteringsteknikk" som er "et symptom på at det å finne et svar, erstatter det å lage en selvstendig analyse og derigjennom muliggjøre oppbygging av egen kunnskap". Omfeladels, jeg skal aldri gjøre det mer. Men vær forberedt på lengre blogginnnlegg.
Den pågående filmfestivalen i Cannes bør ikke være noen målestokk, men norske bibliotekportalkonstruktører kunne med fordel hente noen ideer fra California.
Stadig mye nytt og nyttig fra OCLC. Denne gangen har de laget en liten oversikt(obs! PDF) over bibliotekenes økonomiske betydning og satt bibliotekaktiviteter inn i en sammenheng de fleste forstår. I tillegg har de gjort det med en grafisk behagelig og lettlest liten PDF-sak som de fleste kan kikke på. Når skal vi gjøre noe slikt her til lands? NBFs mytekverker var et steg på veien, men det er morsommere å slå i bordet med hvor mye penger bibliotekene faktisk bruker og stimulerer økonomien med, og hvor stor aktivitet det faktisk er i landets mange bibliotek.
Hvordan skal må få barn til å lese mer? Lesehulen er et nettsted for barn mellom 8 og 12 år, der man forsøker å friste dem til å lese ved hjelp av omtaler av bøker, kombinert med musikk, opplesning, spill mm. Deichmansk bibliotek står bak. Prosjektet er sponset av ABM-utvikling, mens Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen er ansvarlige for den visuelle utformingen. Jeg liker ideen, og noen av presentasjonene er virkelig gode. Men jeg blir gal av "musikken" man bruker på forsiden, irriterer meg over at det er vanskelig å få skikkelig oversikt og jeg synes det er merkelig at man må gå via Google for å finne ut hvem som står bak nettstedet. På den annen side er det selvfølgelig ikke sånne som meg sidene er rettet mot, og det aner meg at man treffer målgruppa ganske bra. Med andre ord synes jeg det ser ut til å være et utmerket tiltak.
På bloggen eBlog der Tore Hoel (kjent for mange med en viss HiO-kontakt) bedriver sine "refleksjoner om e-læring, standardisering og læringsteknologi", skjer det også ting som helt direkte angår bibliotek. F.eks. en hel liten debatt om felles lånekort. Ting henger stadig mer sammen i våre dager.