Blogg og bibliotek

Dette er viktig - bli med i Biblioliotekvakten!

Denne meldingen kom på e-post idag. Den er såpass viktig at jeg også legger den ut på bloggen.

-------------------------------------------------------------------
Utvid kompetansen og åpningstidene - bli med i Bibliotekvakten!
Nå har det blitt overkommelig for alle norske bibliotek å delta i en av Bibliotek-Norges største suksesshistorier på 2000-tallet. Og mulig for alle å hente ut gevinstene.

- Gevinstene? Er det ikke bare merarbeid?

Dette svarer bibliotekvaktene:
Kristin Berglid, Bærum bibliotek: "- Det gir så utrolig mye input. Dette må være bibliotekfagets svar på strikkhopping!"

Beate Larsen Aakerøy, Holmestrand bibliotek: "- Det er faglig nødvendig å ha det gøy på jobben. Derfor klorer vi oss fast til arbeidet med Bibliotekvakten".

Inger Christiansen, Holmestrand bibliotek: "- Det er hyggelig å chatte. … Jeg syns også det er spennende å kunne hjelpe folk som kan være så langt borte"

Anna Margreta Lunde, Bergen offentlige bibliotek: "- Jeg tror det har virket generelt positivt på referansearbeidet. Under chattevaktene blir vi tvunget til å bruke Internett hele tiden".

Les intervjuene

I tillegg er Bibliotekvakten med på å utvide åpningstidene ved alle norske bibliotek! Chat-tjenesten er i dag på lufta 30 timer pr uke, og utenom dette kan man hele døgnet og i helgene sende spørsmål via e-post/vev-skjema. Digitale spørretjenester fungerer også som døråpnere til det fysiske biblioteket. 12% av brukerne har ifølge brukerundersøkelsen aldri eller sjeldnere enn de siste tolv månedene vært på et bibliotek. Flere av disse uttrykker at de er overrasket og imponert over hva biblioteksystemet kan tilby.

Siden hovedprosjektet startet høsten 2002 har det bare gått framover for den dugnadsbaserte virtuelle referansetjenesten Bibliotekvakten.no . Bruken av chat-tjenesten hittil i år har økt med 195% sammenliknet med i fjor. For øyeblikket besvares gjennomsnittlig 44 spørsmål pr. dag. Fire av fem brukere er svært fornøyd eller ganske fornøyd med tjenesten. I forprosjektet deltok sju Vestfold-bibliotek, men i dag stiller de fleste storbybibliotekene med chat-vakter i 90 minutter eller mer pr uke. Sammen med flere mellomstore og mindre folkebibliotek, for tida i alt 17 bibliotek (NB: Det er også mulig for to små bibliotek å dele en 90 min. vakt).

Høsten 2004 begynner arbeidet med å samordne e-postbaserte svartjenester, SMS-tjenester og Bibliotekvaktens chat-tjeneste til en framtidig nasjonal og enhetlig tjeneste. I første omgang vil en felles inngang for brukerne av de ulike tjenestene prioriteres

Om ditt bibliotek ennå ikke kan bli med på denne referansedugnaden i denne omgangen, så kan dere likevel bidra ved å reklamere for tjenesten. Det kan skje ved å legge ut vår logo og lenke på bibliotekets hjemmesider (slik for eksempel biblioteket i Tysvær har gjort).

Er dere interessert eller vil dere bare vite mer, ta kontakt med prosjektleder Solveig Eik på e-post solveigei@vfk.no eller telefon 33 35 49 70.

________________________
Solveig Eik
Prosjektleder Bibliotekvakten

Vestfold fylkesbibliotek
Storgt. 16
3126 Tønsberg
tlf 33 35 49 70 Direkte: 33 35 49 86
faks 33 31 33 25

Bort fra bånd

It-avdelinga til Nettavisen har i dag snakka med videodetaljistenes forening, Norsk Videogramforening, som forteller at VHS-kassetter bare unntaksvis vil være å finne i utleiebutikkene om et år fra nå. Dette er på den ene sida noe biblioteka må merke seg, for det vil bety at lånerne i enda sterkere grad vil ønske seg DVD framfor VHS. Men på den andre sida må biblioteka verken kassere eller fjernmagasinere VHS-samlingene sine over natta. Nå trur jeg neppe VHS vil oppleve noen (relativ) renessanse om ti år, jamfør LP-ene i forhold til CD-ene, men folk vil beholde VHS-spillerne til de kneler. De har jo alle filmene sine liggende, private og opptak fra tv-en osv., og det er fortsatt ganske strevsomt å spille over til DVD. Men sånn overspilling er derimot noe biblioteka må prioritere høyt; særlig de lokalhistoriske VHS-filmene som ellers risikerer å gå tapt (NB: Dette er lovlig!, jamfør bibliotekforskriftene til åndsverklova, § 1-2). OG: Bibliotek som ikke har en ny VHS-spiller bør vurdere å kjøpe seg en solid, god spiller nå på tampen. En VHS-samling uten spiller er lite verdt. Og ett sted i en kommune bør det kanskje finnes både nytt og gammelt avspillingsutstyr og lesere av avlagte dataformater, så hvorfor ikke biblioteket?

Munnkurv på biblioteksjefer

I forkant av konferansen om bibliotek og ytringsfrihet i Stavanger om et par uker bringer Klassekampen (bare papir- og pdf-utg) lørdag 24.4. et intervju med fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker som kan fortelle at han flere ganger har fått henvendelser fra biblioteksjefer som har fått munnkurv av kommuneledelsen når de har meldt behov for å gå til offentligheten med planer om nedlegging og nedskjæring og konsekvensene av dette. - Dette er problematisk. Og det i en organisasjon som forvalter ytringsfriheten, sier Navelsaker. - Hvis noen er utsatt for represalier, må de stå frem, sier Frode Bakken, som støtter Navelsaker. - Da blir debatten bedre og vi i NBF kan ha noe konkret å forholde oss til.

Free Culture: Ny bok fra Lawrence Lessig

Jusprofessor og aktivist for digital informasjonstilgjengelighet og brukerrettigheter Lawrence Lessig har nå kommet ut med sin nye bok, "Free Culture". Boken er ikke bare til salgs som vanlig papirbok utgitt på Penguin, i tillegg er den elektroniske utgaven fritt og gratis tilgjengelig! Denne er nemlig lagt ut på nettet som en PDF-fil med en
Creative Commons-lisens
I et nøtteskall:
"You may redistribute, copy, or otherwise reuse/remix this book provided that you do so for non-commercial purposes and credit Professor Lessig."

Dermed kan alle og enhver, også biblioteker, laste ned den digitale boka, innlemme den i samlingen sin, legge den ut på nett og la lånerne forsyne seg, osv. Vil man ha et annet format enn PDF, står man fritt til å konvertere boka til andre formater, og en del lesere har allerede begynt å gjøre boka tilgjengelig i andre formater. For Lessig er dette både et eksperiment i fri publisering og hvordan dette påvirker salget av papirboka, såvel som et tiltak for å bringe sine ideer ut, og fremme "fri kultur" i praksis.

Hva er så Lessigs tema? Fra omtalen av boka:

Lawrence Lessig could be called a cultural environmentalist. One of Americas most original and influential public intellectuals, his focus is the social dimension of creativity: how creative work builds on the past and how society encourages or inhibits that building with laws and technologies. In his two previous books, CODE and THE FUTURE OF IDEAS, Lessig concentrated on the
destruction of much of the original promise of the Internet. Now, in FREE CULTURE, he widens his focus to consider the diminishment of the larger public domain of ideas. In this powerful wake-up call he shows how short-sighted interests blind to the long-term damage they're inflicting are poisoning the ecosystem that fosters innovation.

Bokas nettsted er
http://www.free-culture.cc/freecontent/, men den digitale versjonen av boka kan nå lastes ned fra mange steder, inkludert fra flere norske biblioteker, samt fra EFNs nettsted:
http://efn.no/freeculture/freeculture.pdf.

Boka har utløst en rekke omtaler, anmeldelser og kommentarer, og finnes nå til og med i annoterte og kommenterte utgaver på nettet!

Arkivprinsippsak

Avisa The Nation melder i dag om Bush jr sine planer om å utnevne til riksarkivarembetet en historiker som har vært offentlig kritisert for en heller lurvete holdning til åpenhet om arkivmateriale. Han kommer fra sjefsjobben i en av de høyreorienterte tenketankene rundt Bushadministrasjonen. Dette skjer trass i at statuttene med aller største tydelighet sier at riksarkivaren i USA skal være politisk uavhengig.

En sterk konkurrent?

Questia er et tilbud til studenter og forskere i USA. Questia er et elektronisk bibliotek som tilbyr bøker, tidsskriftartikler og referanseverk på nettet, alt pakket inn i en svært så studentvennlig innpakning der søk, bibliografiske hjelpemidler og annotering er inkludert. På mange måter er vel Questia det jeg ønsker at mitt fagbibliotek skal være for mine studenter. Hvorfor får ikke jeg det til? En ting er at det har kostet 30 mill US$ å få det til, en annen ting er at indivuduelle brukere (kun individer, ikke bibliotek etc.) må betale 20$ i måneden for å få tilgang. Altså et betalingsbibliotek. Kan dette overleve? Jeg mistenker at modellen har mer for seg enn f.eks. fortidens leie-bibliotek i Kristiania, men de ble jo slukt av den fremadstormende biblioteksjef Håkon Nyhuus. Allerede er NetLibrary konkurs en gang og har gått inn i OCLC (nok en kommersiell, men mer bibliotekorientert bedrift) og hvem vet om ikke et stort bibliotek må ta over driften før eller senere. Hva skjer så i Norge? Reaktor, Deichmanske biblioteks framtidsvisjon for egenpublisering er interessant, men hva med å skape verktøy som kan hjelpe bibliotekets brukere med å finne det de ønsker? Jeg ønsker meg fortsatt en verktøylinje i nettlesern som gir meg direkte tilgang på den felles norske bibliotekbasen, inkludert bestilling av bok direkte levert på døren (kun kr. 50,-) eller hentet på mitt lokale bibliotek (kun kr. 0,-). Hvor jeg kan skrive inn et direkte spørsmål til bibliotekvakten, søke opp og lytte til musikk fra Låtlån og få tidsskriftartikler og bokkapittel på PDF direkte i e-postkassa. Verktøylinjen kan også gi meg tilgang til bibliografiske hjelpemiddel som bibliografifikser, sitatgenerator og min bokhylle (tm) et tilbud fra Norges Digitale Bibliotek! Hva venter I på?

RSS til nytte og glede

RSS (Really Simple Syndication eller Rich Site Summary) er et verktøy som etterhvert har blitt uunnværlig for en som leser mange blogger. RSS gir deg en enkel oversikt over oppdateringer på mange forskjellige blogger. Personlig bruker jeg Bloglines som daglig gir meg en enkel oversikt over alle blogger jeg ønsker å holde meg oppdatert på. Nå har det dukket opp nok en funksjon som bruker RSS. Biblioteket på Royal Holloway University of London har laget en RSS-feed (vi må da kunne finne et godt norsk ord for dette?) som gir brukeren oversikt over nye bøker og tidsskrifter (inkludert innholdsfortegnelse for brukere på institusjonen). Royal Holloway ser ut til å bruke Aleph katalog og SFX for tidsskriftoversikten. Det vil si at sammen med andre oppdateringer og nyheter får jeg også beskjed om nyheter fra biblioteket! Helt enkelt genialt. For første gang synes jeg at kombinasjonen av oppdatering og kontakt med brukeren har fått en god kombinasjon. RSS med slike oppdateringer er mindre påtrengene enn e-post, nyttigere en bibliotekets egen webside og virkelig enkelt! Nå får jeg bare mase på min systemleverandør om å fikse dette!

Takk til Library Stuff for denne saken

Oppdatering! Via Biblioteksrelaterat viser det seg at også folkebibliotek tilbyr denne tjenesten. Vi snakker her om å virkelig være på utsida av konvolutten!

Noen som husker Memex?

For mange (ca 60) år siden skrev Vannevar Bush om en maskin han kalte Memex. Denne maskinen var i stand til å lagre alt et menneske kunne ha av informasjon og finne det igjen på en intuitiv og enkel måte. Nå har forskere fra Microsoft prøvd å få dette til i et prosjekt de kaller MyLifeBits. (Powerpoint-presentasjon) De har digitalisert alle mulige kommunikasjons og informasjonsobjekter i en persons liv og gjort disse tilgjengelig i digitalisert form. Brev, e-post, film, bøker, bilder, musikk, alt er nå lagret på en harddisk. Altså, slutt med skoesker med bilder, bunker med brev, kasser med bøker, fra nå av skal alt være digitalt! Både skremmende og fasinerende synes jeg. Hva har så dette med bibliotek å gjøre? Vannevar Bush' visjon fra et halvt hundreår tilbake er fortsatt levende, mange bibliotekarer har ment at biblioteket måtte ha ambisjoner i denne retning. Tatt i betraktning at Memex skulle være et personlig redskap, så måtte altså biblioteket bli et personlig redskap. Alle bibliotek måtte bli "personlige". Mappa Mi er et eksempel på det å gjøre biblioteket mer personlig. MyLifeBits er et annet prosjekt, som kan få konsekvenser for bibliotek. Kanskje bibliotekene i framtiden blir integrerte deler av en persons "LifeBits" og vi forholder oss til tusenvis av små "personlige" verdner der biblioteket regnes som et privat redskap for enkeltpersoner. F.eks. vil kanskje folk ha sine egne lånedata, selv om datatilsynet ikke tillater oss å bevare dem, kanskje dataene skal overføres til låneren slik at lånemønster kan integreres i den totale livsbitoversikten. Hvor lenge går det til biblioteket får spørsmål om å hjelpe folk med å finne fram i deres egne liv? "Jeg husker at jeg var på Tjøme en sommer, men ikke hvilken, hvordan finner jeg det ut?" Om bibliotekets brukere etterhvert får sin informasjon fra biblioteket i form av digitalisert materiale og integrerer det i sin livsbit, hvordan skal vi da kreve at de leverer den tilbake, er "tilbakeleveringsmodellen" i ferd med å dø? Mange tanker dukker opp når slike prosjekt blir presentert, kanskje det bare er et forskningsprosjekt, men det gir oss iallefall anledning til å tenke over bibliotekets rolle i livet til våre brukere, og kanskje inspirasjon til å bli bedre på den personlige tilpasning av våre tjenester?

Takk til Eirik Newth for tipset

Googleguide på bibliotekardansk

Københavns kommunes biblioteker (= folkebiblioteket i Kjøben) har fått oversatt, omarbeida og lagt ut en fyldig interaktiv Google-Guide: Alt om Google - og andre søgemaskiner. Greit nok. Sjøl om "alt om..." blir en smule villedende. Jamfør f.eks. reportasjen min i Bibliotekaren nr 3/04 fra Shermans og Bates seanse på vinterens NOLUG-seminar. Og på et biblioteknettsted må jeg jo si at jeg savner et avsnitt med tittelen "Hva Google IKKE kan og hva du faktisk fortsatt trenger biblioteket og bibliotekarene til". Ellernosånt.

Bibliotekarer i mot- og medvind

Ikke før brakte Bok og bibliotek historia om farmasifirmaet GlaxoSmithKline (obs; powerpoint) som har erstatta 14 bibliotek med en e-portal, så skriver spaltisten Ahlert Hysing i fredagens Computerworld (bare papirutg.) varmt om behovet for bibliotekarer i dagens voksende arkivirvar i næringsliv og organisasjoner: "En prosent vekst i verdi, men 50 prosent økning av lagringsvolumet er øyeblikkets status. Fem år til med tilsvarende vekst vil skape kaos i virksomheten … Spørsmålet er hvordan vi skal organisere dataene i forhold til behovene. Vi må lære av de som har lært. Bibliotekarer bør benyttes for å skape ordnede forhold ... En bibliotekar med dataerfaring vil være en god diskusjonspartner. For det gjelder å samle data, sentralt, avdelingsvis og personlig … Bibliotekaren kan sannsynligvis lite om forretningsdata, men mye om å klassifisere data, mye om generelle data, data som benyttes i forbindelse med beslutninger og ekstern kommunikasjon".

Lån en kollega for faglig oppdatering!

Dette må være en av de smartere videreføringene av bibliotekenes misjon om å låne ut informasjon og kunnskap. Ved Københavns bibliotek låner (leier) de ut kunnskapsrike kolleger til kurs og seminar rundt om i landet. Dette er jo starten på en virkelig utvidelse av bibliotekenes virksomhet. Lån en fagperson. Synd at man må betale, men det er kanskje naturlig i dagens økonomiske situasjon. (Kanskje bibliotekloven burde kan utvide "annet egnet materiale" til også å gjelde kompetanse?) Dette burde selvfølgelig ikke forbeholdes kollegene på Københavns bibliotek, men utvides til en kompetansedatabase hvor alle som kan forelese om et emne de vet mye om legges inn uansett hvilket bibliotek de kommer fra. Senere kan man jo slå denne sammen med f.eks. forfattersentrums oversikt over forfattere som reiser, universitetenes oversikt over vitenskaplig personale etc. NBFs spesialgruppe for IKT har nettopp en slik kompetansedatabase som en av sine viktigste formål. Når spesialgruppen er formelt etablert blir nok dette en viktig sak. Men det er dumt om det bare blir IKT-kompetanse som blir formidlet. Her i landet kryr det av kompetente bibliotekarer som kunne være nyttige for alle kurs og seminarer som tross alt arrangeres rundt om i kongeriket. Dessuten hadde det vært gøy å få fram navn som ikke er blandt Tordenskjolds soldater, dvs. de samme personene som stadig blir spurt fordi noen har hørt de før... Ikke noe i veien med det i seg selv, men det er mange uoppdagede talenter der ute som fortjener et større publikum!

Takk til BibLog for denne saken.

Disse tidsskrift@rtiklene...

I Bok og bibliotek nr. 2/04 uttrykker Line Arneberg sin misnøye med at de små fagbiblioteka (foreløpig) ikke får delta i UB-ene/ABMu/Bibsys' innkjøpskonsortium for vitenskapelige tidsskrift. Men noe som ville kunne tilfredsstille Arneberg & co, for ikke å si folkebiblioteka, er dagens danske biblioteknyhet: Danmarks Elektroniske Forskningsbibliotek (DEF) lanserer 1. april en portal for hele tidsskriftbestanden i DEFNet, i alt ca. 9000 titler. Her kan man søke, finne og smertefritt laste ned alle artikler som det egne biblioteket abonnerer på, men i tillegg få alt det øvrige tidsskriftstoffet elektronisk og praktisk talt like raskt, men da til en (relativt høy) stykkpris via mikrobetaling etter å ha blitt kopla over til forlagets nettsted. Hadde jeg nå vært et (dansk) bibliotek ville jeg si opp dyre tidsskrift som primærbrukerne mine bare bruker sporadisk og gå over til kjøp av enkeltartikler.
Det er grunn til et aldri så lite eureka her: Øyner vi her den kompromissløsninga mellom baseeierne/forlaga versus bibliotek/Open Access som bl.a. Mary H. Munroe etterlyser (jamfør siste Bok og bibliotek og Signy Irene Karlsens omtale av Munroes bok)? Helt sia det første e-tidsskriftet så dagens lys har biblioteksektoren ropt: Elektronikk er ikke papir - heft oss ikke med heftene! Vekk med baseeiernes profittstyrte pakking av kreti og pleti tidsskrift! Det trengs ei løsning som redder forskninga og biblioteka og som ikke ruinerer forlaga.
Hake nr. 1 er at vi med DEF-vrien risikerer at mange tidsskrift ikke blir abonnert på av noen. Men da kunne kanskje nasjonalbiblioteka ta seg av dem?
Hake nr 2 er at portaliseringa vil skyte ytterligere fart, på godt og vondt for biblioteksektoren. Andrew K. Pace skriver i boka The Ultimate Digital Library om bibliotekets utvikling fra gatekeeper til gateway; biblioteka blir i dag redusert til mer eller mindre mekaniske videreformidlere av andres e-innhold. I denne sammenhengen viser jeg (igjen) til Bok og biblioteks og Vilde Ronges betraktninger fra konferansen The Money Trail i London. Store vitenskapelige bibliotek blir nå virkelig erstatta fullt og helt av elektroniske portaler pluss et og annet magasin for det aller nødvendigste fysiske materialet. Men i tilfellet DEF vinner biblioteket tilbake mye av initiativet. Bibliotekportalen vil stå ganske sterkt i forhold til den kommersielle portalen når man kan tilby vesentlige deler gratis, kollektivt eid materiale til fri bruk.