Blogg og bibliotek

Elektronisk Litteratur Organisasjon i Norge

Endelig skjer det noe på den elektroniske litteraturfronten. Jill Walker, Eirik Newth og undertegnede har fått støtte fra Norsk Kulturråd til å starte en norsk avdeling av The Electronic Literature Organization. En norsk Elektronisk Litteraturorganisasjon vil først og fremst arbeide for å fremme elektronisk litteratur på norsk. Både produksjon, formidling og bevaring er viktige saker som vi håper å ta opp. Planen er at vi oppretter et interrimstyre som vil virke fram til en konferanse i november der det blir et offisielt stiftelsesmøte. Jeg håper alle interesserte tar kontakt med en av initiativtakerene og melder sin interesse.

Trådløst nettverk i bibliotek

Eirik Newth skriver om at britiske bibliotek nå satser på trådløst i grisgrendte strøk (artikkel fra BBC). Et flott initiativ som burde ha skjedd her i landet i år. Nå ser det ut til at de som kunne gjort noe med det, ABMU og de to bibliotekdepartementene(KKD og UFD) ikke bare har sluppet ballen, men sannsyligvis også mistet den, sluppet ut lufta og ødelagt pumpa. Om Norges noe 435 kommunale hovedbibliotek hadde fått trådløs sone ville det vært en enorm demokratisering av det trådløse nettverkssamfunnet og hatt en enorm markedsføringsgevinst for det samlede biblioteknorge. Kostnaden ville for enkleste sort utstyr vært på under 1000,- pr. bibliotek i utstyr ettersom alle hovedbibliotek i dag har bredbånd. Jeg regner med at med et felles innkjøp på over 400 ville prisen på en baseenhet sunket betraktelig, f.eks. nok til å organisere installasjon og sikring. Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle bibliotekarer til å jobbe for trådløs internettsone i sine bibliotek uansett om de er folke- eller fagbibliotek er dette et supert tilbud til våre brukere og det vil vise alle at bibliotek faktisk ligger ganske langt framme rent teknologisk. Denne sjangsen har vi i ca 6 måneder til, så er trådløst nettverk fjorårets teknologi, uansett hvor nyttig den fortsetter å være.

Opphavsrett og -vrangt

Fredag denne uka lanserte UNESCO på vevportalen sin ei samling med (foreløpig) rundt 100 lands gjeldende copyright- eller opphavsrettslover. Her finner vi bl.a. den norske lova på engelsk. Egentlig kunne vi ønske oss et globalt lovspeil på dette området. For sammenlikning av disse blir viktig framover. I Klassekampen i dag (på papir) skriver Helene Bank fra IGNIS om faren for at et lite land som Norge i førstkommende GATS-runde kan bli pressa til å "selge" sin variant av nordeuropeisk opphavsrettslovgiving og vederlagsløsninger for et USA-amerikansk/kontinentalt-inspirert copyrightregime. Noe som vil være en stor seier for forlaga og mediegigantene i forhold til kunstnerne. Og som vil gjøre kulturpolitikken markedsstyrt på en helt annen måte enn i dag. Hun har et visst håp om at politikerne er klar over problemet innen de snart skal behandle Kulturmeldinga og Globaliseringsmeldingas kulturkapittel. For Kulturdepartementet sier at «Norge skal jobbe for å sikre retten til å drive en nasjonal kulturpolitikk under GATS». Jo, vi kan håpe. Men følge innpåslitent med i hva som skjer!

Etikk fortsetter....

Biblioteksjefen i Ålesund, Mariann Schjeide, har nå tatt ordet i debatten rundt etikk og det å møte problemer med mennesker med vanskelig adferd i biblioteket. Mange har kritisert henne i e-postdebatter og på trykk og Mariann vil gjerne ta opp denne saken og vise hvor vanskelig dette er. Virkeligheten er altså at i Ålesund går vanlige lånere rundt og sier at de ikke vil gå på biblioteket på grunn av at det er så ekkelt der. Sprøyter, urinering og voldsom adferd er vanligvis ikke akseptert noen steder i samfunnet, hvorfor skal vi bibliotekarer tillate det hos oss?

Bibliotekmøtet siste dag - etikkseminar

Etter festmiddag i går var det mange trøtte fjes ved frokosten i dag, men her på seminaret Etikk i biblioteket - teori og praksis er det bra med folk og de fleste ser svært våkne og interesserte ut. Robert Waagen fra Høyskolen i Oslo er en av innlederene og har vært hyggelig nok til å legge ut en liten oversikt over stoff om emnet. Nå vil Torny Kjekstad fra Bærum bibliotek innlede. Bærum startet en etisk prosess i 2002. Fra svenske DiK-förbundet kommer Britt-Marie Häggström. Hun har vært en populær foredragsholder om etikk i bibliotek en lang stund. Hun skiller mellom etikk og normer. Etikk dreier seg om to spørsmål: Kan handlinger forsvares moralsk, og hva skal man gjøre for å handle rett? Er det viktig å være en profesjon? Bibliotekarer er utydelige i sin profesjonstanke. Mange krav, bred mediekunnskap, allsidige interesse, vitebegjær, sporsans, hurtighet, sans for presisjon, intelektuell fleksibilitet, psykologisk innsikt... mer som ikke kom med før lysarket forsvant.

Bibliotekarenes mange roller, vokter, utforsker, sexsymbol og mye annet. Profesjonsstatus har mye med å beskytte kunnskap. Mange likhetstrekk mellom bibliotek og apotek. Bibliotekarer og farmasøyter har veldig mange like profesjonstrekk. Mange forskjellige etiske retningslinjer rundt om i verden, Indonesia, Estland og andre har varianter og tema som ikke alltid passer for f.eks. norske forhold. (Liten sidekommentar, på IFLA i 2003 var Ranganathans sønnesønn til stede og yngre bibliotekarer visste ikke hvem han var! Sjokkerende, om du som leser dette ikke har hørt om mannen bak bibliotekenes fem lover får du bare gå videre og lese om en av de store skikkelser innen bibliotehistorien) Analysemodell for moralske problem: 1. formuler problemet, 2. gjør problemet tydelig, 3. forhold til verdigrunnlag, 4. beslutning og valg. Gjøre dette systematisk for å bygge opp en bevissthet rundt problemstillingene.

Robert Waagen er siste innleder. Begynner med det internasjonale perspektiv med IFLAs kjerneverdier. Problemstillinger internasjonalt, Franske bibliotekarer kom i konflikt med Front Nationale og LePens tilhengere og måtte se på sine grunnverdier og måtte sette opp retningslinjer i selvforsvar mot LePen og for å begrunne sin eksistens. Waagen støtter tanken om å ta opp etiske problemstillinger på en fast basis og gjøre dette strukturert og i fysiske møter (ikke bare på BibliotekNorge-e-postlista).

Bibliotekgeriljaen på nett

Bibliotekgeriljaen har fått nytt nettsted: http://bibliotekgeriljaen.blogspot.com/

Blogg og bibliotek er over 2 år!

Et jubileum gikk stille forbi. 6 mars 2002 ble Blogg og Bibliotek startet. Det vil si at vi har holdt på i over to år. Vi er stolte og glade over at det stadig er fler som leser bloggen, og at vi har en leseskare over hele verden. Takk til dere alle, det er leserene som gjør det gøy å skrive. Det unike i at vi også kommer på trykk i tidsskriftet Bok og bibliotek gjør dette arbeidet spesielt spennende og ikke lite nyskapende både for nett og trykt medium. Vi holder nok på en stund til tror jeg:-)

Men Markus Grøde var ikke død!

Rundt om på bibliotekmøtet har det dukket opp små lapper med forskjellige budskap. "Men Markus Grøde var ikke død!", "Markus Grøde har stått opp fra de døde", "Bibliotekgeriljaen vil, igjen!", "Bibliotekgeriljaen vil ha mer sex i biblioteket!" og min favoritt: "Bibliotekgeriljaen vil at du ikke skal ta deg selv så høytidelig!". Blogg og bibliotek vil rapportere videre fra utviklingen av denne utviklingen.

Hva er et navn?

Under seminaret om Norsk Digitalt Bibliotek (NDB) kom det til en liten uenighet mellom Ole Huseby fra Bibsys og meg selv. Han mente at vi måtte tenke nytt når det gjelder navnet på NDB, og kanskje vurdere å stryke "bibliotek" fra navnet på denne tjenesten. Jeg hisset meg litt opp ettersom jeg mener BIBLIOTEK er en av de sterkeste merkevarene i landet, iallefall ikke-kommersielle, og at det ville være markedsføringsselvmord å droppe dette. Derimot begynner begrepet "digitalt" å bli litt siste uke, så kanskje vi kunne droppe det? Norges Bibliotek? Nå er forkortelsen NB allerede tatt av Nasjonalbiblioteket, men NoBi? Lettere å si enn NDB og litt lett og luftig på tungen. Hermed er det foreslått. Begge begrepene, Norge og bibliotek, er bestående og grunnfjellstrygge og vesentlig bedre enn den farsotten som har gått blandt navngivere den siste tiden: Sparebank1, Fjord1, kanskje noen vil kalle det bibliotek1?

Norsk Digitalt Bibliotek

Jeg har skrevet om dette før, men nå skal jeg prøve å oppsummere dagens diskusjon. Det første jeg nok merket meg var at vi i stor grad har stor usikkerhet blandt den jevne bibliotekar, og litt oppover i rekkene, når det gjelder HVA NDB er. Noen av oss, undertegnede inkludert, tenker mye på brukerene, at de skal få ett grensesnitt, at det skal være så nyttig og enkelt som mulig, at det skal tilpasses forskjellig behov, barn, studenter, livslang læring, og underholdningsøkende. Så kommer vi på seminaret med tittel: Norsk Digitalt Bibliotek - fra teori til praksis.

Det var vel mange som hadde ventet at vi skulle få vite HVA som ble praksis, istedet fikk vi mye av det vi har hørt før, godt presentert og opplysende; bakgrunn, rammeverk, organisering og planer. Men IKKE praksis. Frustrerende, spesielt for de av oss som vil at noe skal skje NÅ. Jeg foreslo at i tillegg til en portal (That is just SO 2002...) skulle vi lage en NDB toolbar (verktøylinje)(that is just SO 2003...) som kunne integreres i alle nettlesere og være hurtigveien til søk i databaser, direkte chat med bibliotekarer, direkte lyd fra Låtlån etc. Som dere ser av lenkene så har vi faktisk ganske mye innhold allerede, kanskje det er på tide å gå igang? Få opp en samling av det som allerede er på plass? NDB må begynne et sted, og så får det bare bli bedre etterhvert som de prosessene som settes igang i dag bærer frukter. Diskusjonen der publikum deltok bar preg av at dette spriker i alle retninger. Noen vil ha lokal forankring, noen er opptatt av den politiske forankringen på riksplan, noen vil at NDB skal bli alt vi drømmer om og så skal du kunne fiske der (ifølge Torbjørn Navelsaker). Jeg håper prosjektleder for NDB Kristine Abelsnes tok med seg alle de sprikende signalene. Jeg misunner henne ikke jobben med å sy dette sammen, men har full tiltro til at om noen skulle klare det så blir det henne.

Svensk biblioteklovforbedringspotensiale

Apropos gårsdagens bloggpost om tromsøværsk bibliotek-IKT-tilbakeholdenhet: Fra det østlige broderfolkets fagforbund DIK forlyder det at Arbetsgruppen för IT och demokrati har tatt sjansen på å overlevere ei innstilling til statsråd Mona Sahlin (så lenge man ikke overlater henne kredittkorta sine så går det vel bra...) der man foreslår å ta inn formuleringer om lovsikring av folks Internettilgang i biblioteklova. DIK uttaler at "Förslaget innebär till stora delar ett erkännande och förtydligande av bibliotekens centrala roll i en modern demokrati". Bra!!

Bibliotekmøtet dag 3

I dag skal jeg være paneldeltaker på seminaret Norsk Digitalt Bibliotek - fra teori til praksis. Skriver mer om dette underveis.

Hva skjedde?

Selfølgelig fikk jeg dårlig batteri etter pausen og kunne ikke direkte-blogge det mest interessante innlegget fra Andrew Stevens, som var vikar for den annonserte foredragsholder. Chris Batt kunne ikke komme, han var tydligvis innkalt til ministeren, og Andrew måtte stille opp. Det var en god, vittig og klar innføring i arbeidet MLA har gjort for å bedre biblioteksvesenet i England. Det mest interessante var nok at de har gått tilbake til grunnlaget for bibliotek og stilt det spørsmålet som jeg mener er det viktigste for alle bibliotek: Hvorfor har vi bibliotek? Etter en grundig undersøkelse kom engelske myndigheter ut med dokumentet Framework for the future. Når man så klargjør samfunnsoppdraget til bibliotekene kan man gå ut med klar argumentasjon i forhold til både nasjonale og lokale myndigheter. Selv om Andrew snakket mest om folkebibliotek var det helt klart at dette gjelder like mye for fagbibliotek. Fra denne generelle delen gikk han videre og diskuterte hva engelske bibliotek har gjort og gjør for sine brukere. Det er helt klart at den kommende bibliotekutredningen må kunne lages langs lignende linjer, og jeg håper inderlig at ABMU tar en titt på Framework-dokumentet.

Fra Molde til Trømsø og Danmark

Ikke alle norske bibliotekarer er i Molde. Noen sitter hjemme og skriver leserinnlegg, som f.eks. biblioteksjefkollegiet i Midt-Troms. De har (som flere) kommet i stuss over de ganske så IKT-nølende (må man vel si) uttalelsene til biblioteksjefen i Tromsø. I Troms Folkeblad i dag ser de seg nødt til (i regelrett sjølforsvar, vil jeg anta, for lokalpolitikere leser jo aviser) å understreke bl.a. at Internett er "en integrert og viktig del av hverdagen i arbeid og fritid for svært mange". Og samtidig får Blogg og biblioteks østfoldredaksjon i fanget siste nummer av DBC-avisen, der vi på side 14 kan lese om brukerundersøkelsen til den danske nasjonale bibliotekportalen Bibliotek.dk. Gunhild Søndergaard ved Københavns Kommunes Bibliotek forteller at ”den tilbagegang i besøgstallene på folkebibliotekerne, som man måske havde kunnet forvente som følge af bibliotek.dk, er ikke sket. Tværtimod. Vi har både fået flere lånere, og der er kommet flere materialer i omløb, såvel fysisk som via bibliotek.dk". Tydeligere kan det vel ikke sies. Bibliotek.dk er et av klodens mest intensive eksperimenter i skjæringspunktet mellom fysisk og virtuell bibliotekdrift.

Kristine Abelsnes - Norges Digitalt Bibliotek

Her går vi rett løs på hva NDB skal være. Først en tur tilbake til 1945, Vannevar Bush´s artikkel "as we may think". Diskusjon rundt hva et digitalt bibliotek er, mange innfallsvinkler. NDB skal bidra til og støtte utvklingen av OPEN ACCESS i UH-sektoren! Digitalisering av materiale, viktig å samarbeide med NB og arkiv og museum.

Nasjonalbibliotekarens tale - kaos er den orden som ikke er tydet

Vigdis Moe Skarstein åpner med bilder på storskjerm og spennende fløytemusikk over høytalerene. Hun diskuterer begrepet "det nasjonale" og kunnskap. Hva skal bevares? Gjøre materiale tilgjengelig for ettertiden, teknologi og utvikling. Dokumentorientering, nasjonalbibliotekets hus (mer musikk og nye bilder på storskjerm!) Dette blir skikkelig multimedialt. Utvidet formidlingsperspektiv, ikke bare enkeltpersoner, men også institusjoner og organisasjoner. Skape opplevelser, overraske og overrumple, lav terskel inn i materialet. Rockemusikk og flere bilder på skjerm! Tøøøøft som Heavykatten ville sagt. Representativitet, utvalg og utsnitt av virkeligheten. Speiling av samtiden, også for ettertiden, både politisk korrekt, og ukorrekt. Nå går vi over i en skryteseksjon hvor vi får se bilder av alt det varierte og spennende nasjonalbiblioteket tar vare på og har i sine skattkammer. Radioarkivet, billedsamlingen, mye spennende spørsmål rundt NB, forskning, hva kan man tjene penger på, pliktavlevering av digitalt materiale og eie eller forvalte... restaurering, hva er originalt når websider skifter daglig?

Bibliotekmøtet dag 2!

Helge Sønneland fra Kulturdepartementet skal presentere bibliotekpolitikk. Kulturmeldingen..., boooooring, gjentagelse av den utrolig kjedelige og tafatte talen til kulturministeren i går. Det MÅ da være mulig å si noe spennende interessant og fornuftig om bibliotekpolitikk? Håper det kommer klarere meldinger fra de neste talerene, Vigdis Moe Skarstein, vår nye nasjonalbibliotekar, Kristine Abelsnes, prosjektleder for Norsk Digitalt Bibliotek. Til sist kommer Chris Batt som har vært en progressiv og spennende bibliotekleder i Storbritannia. Spennende å se om han har mistet huggtennene etter at han ble sjef for MLA (tidligere RESOURCE) som er UKs svar på ABMU.

Kulturministerens tale

Etter et flott kåseri av Edvard Hoem, med innlagt såpebobleblåsing og fløytemusikk, får vi nå en brå overgang til Valgjerd Svarstad Haugland. ABM-meldingen er første tema.

Biblioteksektoren skal sees i sammenheng med arkiv, museum, språk og kultur. Lang smørbrødliste av "gode tanker". Skal lage strategidokument for helhetlig utvikling av biblioteksektoren. Arbeidet starter før sommeren. Mer sømløst bibliotektilbud, flere felles bibliotektjenester. Sømløsprosjekt; Sømløst bibliotek Oppland og bibliotek Østfold. Kommenterer forslaget om ny biblioteklov som ble trukket. (litt pinlig). Norsk Digitalt Bibliotek - De største bibliotekene, skal være lokomotiv, men skal være innsats for alle bibliotek (ikke bibliotekbrukere?). Skal være innholdsleverandør, ikke bare portal. Brukerene skal oppfatte NDB som en sømløs inngang til all informasjon. Finne løsninger om opphavsrett, ny proposisjon om opphavsrett som kan være til fordel for bibliotek til sommeren! UH-bibliotek har store utfordringer (kanskje de største!) Åpne for alle! Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon! Laaaaang oppramsing av oppgavene til forskjellige typer bibliotek. Mulig at taleskriveren til kulturministeren ikke helt har beregnet sitt publikum? Vender stadig tilbake til litteraturen, snakker om ytringsfrihet og IFLA (ingen meldinger her, bare referering). Mange hyggelige ord om barn og lokale bibliotek. Nye utfordringer, formidlingsstrategier og nye litteraturformidlingsformer til barn. Batteriet begynner å bli svakt, resten frå jeg skrive om og kommentere etter at jeg har kommet til et lite vegguttak for god gammeldags 220 v strøm. Verden er ikke helt trådløs ennå.

Åpning av det 69. Norske Bibliotekmøtet

Nå åpner Frode Bakken det offisielle bibliotekmøtet. Dette er ikke det samme som NBFs landsmøte. Dette er den faglige, ikke organisatoriske delen, av å samle så mange (700) bibliotekarer på et sted. I dagene som kommer vil vi få faglige seminarer og diskusjoner oss bibliotekarer imellom. Her er det langt mellom bibliotekbrukere og politikere. (noe som arrangørene av framtidige bibliotekmøter kanskje skulle tenke litt på). BIBSYS er også arrangør, noe som fører til at det er like mange fra fagbibliotek som folkebibliotek, noe som ikke var tilfellet tidligere. Først skal vi få hilsner og ønsker om velkommen fra diverse lokale og nasjonale pamper, så skal kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland tale. Den talen vil bli referert og forhåpentligvis kommentert på bloggen ettersom den skrider fram.

Siste nytt!

Frode Bakken er nå gjenvalgt som leder av NBF for 2005-2006! Blogg og Bibliotek gratulerer!

Virkeplanen vedtatt

For første gang i dag ble det tilløp til debatt. Virkeplanen skal definere virksomheten de neste to årene, så her var det mye å ta fatt i. Saklige og gode innlegg, folk ønsket stort sett små endringer og tillegg, det var ingen stor uenighet. Vi får håpe at vi får et hovedstyre som makter å oppfylle den enorme smørbrødlista med viktige saker for det norske samfunnet. Vi har også vedtatt å sette av 100.000 kr. til stipender til deltakere fra utviklingsland til IFLA 2005 i Oslo. Svært bra forslag! Resten av budsjettet er vedtatt uten store fakter. Trond Minken tok opp om det var satt av penger til spesialgruppene, det var det ikke, men det finnes penger innenfor budsjettet om det skulle bli stor aktivitet.

Stillheten brutt - for godt

Det er lenge sia hysj-plakatenes storhetstid. Og skal vi tru på dagens nyhet om den snakkesalige nettleseren til de nye parhestene IBM og Opera er sjansene små for noen stillhetens renessanse, også i biblioteka. Snarere ser (eller hører) vi for oss bibliotekarer og besøkende i høylytt kamp om å overdøve hverandre under surfing og søking. Men pornosurfing på bibliotekets maskiner blir kanskje mindre fristende ...

Tre nye spesialgrupper!

NBFs landsmøte har vedtatt å opprette tre nye spesialgrupper! Bibliotekvirksomhet blandt fremmedspråklige, IKT og folkebibliotekpolitikk. Har en mistanke om at det kan bli litt mer turbulent i NBF framover.

Spesialgruppe for IKT i NBF

Etter forslag fra meg selv og tre andre har NBF nå vedtatt å opprette en spesialgruppe for IKT. Det vil bli et forum for bibliotekfolk som er interessert i IKT og bibliotek og vi håper at mange blir med når dette blir opprettet formelt senere i år.

Når bibliotekarer diskuterer sine bibliotek

Når folk nå går opp på talerstolen er det for å ta opp generelle tema i forbindelse med styrets beretning. Det blir en anledning til å fremme generelle kommentarer, og noen av dem er ganske interessante, Gunnhild Gevjon snakker om å profilere bibliotekete, bl.a. med superambassadører (tenk Jostein Gaarder) og en realityserie fra bibliotek (ville personlig foretrekke en skikkelig sitcom). Men det er klart at om bibliotek skal nå fram så må de synes i bildemedier som TV og kulørte ukemagasin som Se og Hør. Hvordan får vi det til, med mindre en bibliotekar står fram som elskeren til en framstående siktet i i en høyt profilert rettsak. Iallefall er det bibliotekarer som prøver å nå fram med bibliotekene "sine". Det er problematisk at det i stor grad bare er bibliotekarer som er opptatt av bibliotek. Er ikke bibliotekene for viktige til å overlates til de som jobber der? Hvor er samfunnsstyringen av biblioteket? Det verste er at dette sannsynligvis i stor grad leses av bibliotekfolk! Er vi for navlebeskuende, innadvendte, sjenerte? Hvordan får vi resten av samfunnet i tale på en måte samfunnet mener er fruktbar?

Konferanseblogging

Jeg sitter i skrivende stund på Norsk Bibliotekforenings landsmøte i Molde. Bjørnsonsalen tilknyttet Hotell Rica Seilet har full, gratis!, trådløst nettverk, så jeg tenkte jeg skulle blogge litt av det som skjer, spesielt om det skjer noe interessant. Foreløpig rusler det fortsatt folk inn i lokalet og den sedvalinge rastløse stemningen som pleier å dominere før et maratonmøte på 6 timer er tilstede. Erfarne folk har sikret seg med litt mat og drikke, men det blir nok mange tørre struper underveis, og ikke bare hos de kroniske møteplagerene. Nå er det bare noen få etternølere igjen, så nå roer deg seg, oooooog... Møtet er igang!

Barfotbibliotekarene kommer

På årets konferanse i serien Computers in Libraries i Washington DC fikk "vi" (eia, var vi der...) det antakelig aller første offentlige vitnesbyrdet fra et relativt omfattende forsøk med trådløs tablet-pc som referanseverktøy. David Bennett fra biblioteket ved Robert Morris University i Pittsburg forklarer i denne lysbildeserien (og på telefon med bloggeren) at datafjøla fungerer utmerka under forutsetning av at hver bibliotekar har si personlige fjøl og at lysforholda er normale (ikke sterkt direkte lampe- eller sollys). Den omstreifende bibliotekaren bærer da med seg både katalogen, verdensveven og tidsskriftbasene samt meldingsverktøyet og skriveblokka under armen. Forutsatt at hun/han ikke også har hue' under armen, åpner dette for både bedre tjenester (til rett tid på rett sted osv.) og skrankeprodusentenes snarlige (og velfortjente) kollaps! Og i det trådløse breibåndssamfunnet (som alt er en realitet flere steder) ser vi for oss de første flanerende bibliotekarene i bybildet, jamfør Deichmans bokutlån i parker og på sporvogner i Kristiania for hundre år sia. Og, som jeg tidligere har annonsert, må det finnes ei nisje for bibliotekarer i pub-quiz-markedet.

Mer forskningsnytt!

I følge Jon Hoem har Utdanningsdepartementet sluppet Program for digital kompetanse 2004-2008. Om ikke bibliotekene hører inn her kan vi bare pakke snippesken og finne oss noe annet å gjøre! En rask gjennomlesning av sammendrag og tiltak tyder ikke på at biblioteksektoren har vært spesielt aktiv pådriver i denne saken. Nå får vi løpe alt vi kan langs perrongen slik at ikke toget går fra oss!

Nordisk bibliotekforskning

I en artikkel i siste nummer av Bibliotekforum skriver Niels Windfeldt Lund bl.a. om det nordiske forskerskole innenfor bibliotekområdet. Det er absolutt et viktig tiltak, ikke minst fordi det er et stort behov for forskning på bibliotek. Her i Norge har ting stått rimelig stille etter at Norges Forskningsråd avsluttet bibliotekforskningsprogrammet. Derfor er det svært viktig at både ABM-utvikling og Norsk Bibliotekforening er pådrivere for en fastere ramme rundt forskning på bibliotek i Norge. Ikke minst må man tenke langsiktig og se på hva doktorgradskandidatene skal gjøre etter endt disputas. Det nytter ikke å sette disse kandidatene inn i biblioteksjefstillinger, det ville være en sløsing med kompetanse! Hvor er post.doc stillingene, forskningsinstitusjonen(e) og mulighetene til å nå videre? Jeg regner med at de som har tatt doktorgraden de siste årene alle har hatt tilknytning til en undervisningsinstitusjon, helst Høyskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø, og at det fortsetter i de stillingene de hadde før de ble stipendiater, men hvor skal neste generasjon gå? Om det blir en neste generasjon. En annen sak er jo at det finnes forskningsprogram som er relevante for bibliotekforskning og at bibliotekarer burde søke disse for å få belyst biblioteksfaglige problemstillinger i et forskningsperspektiv. Prosjekt som KIM og KUL omhander informasjonsteknologi, læring og kultur og har vide perspektiv det helt klart er mulig å definere bibliotek inn i. Det ville også være berikende både for bibliotekmiljøet og for de forskjellige forskningsmiljøene om vi fikk forskere som både kunne bibliotekforskning og var kjent innenfor andre fagområder.

E-bokstatistikk

Den første e-bokstatistikken i Norden er kommentert i det svenske tidsskriftet Svensk Bokhandel. Det store er at salget av e-bøker er elendig, mens utlånet virkelig er noe å snakke om. Mens det har blitt solgt knapt 2000 e-bøker, har biblioteklånere lastet ned 50.000! Dette tyder på at vi har et spennende fenomen, der bibliotekene faktisk er spydspissen i utviklingen av en almen aksept for e-bøker, og at det ikke er teknologien som mangler, men derimot viljen til å betale for å "eie" en e-bok. Om bedre leseredskap hadde gjort en forskjell er jeg usikker på, men utlånstallene tyder på at det iallefall begynner å bli aksept for å lese e-bøker. Når kommer det første Norske tilbudet? Noen må snart starte E-bib-Norge! Et annet og mer alvorlig spørsmål for svenske bibliotek er betalingsmodellen. Nå betaler bibliotekene 20 kr. for hver nedlasting! Det blir en million svenske kroner ut av budsjettene. Når det er 66 bibliotek med i ordningen, så blir vel ikke prisen avskrekkende på hver enkelt, men det viser jo at ved økt popularitet vil bibliotekene få et økonomisk problem. Jeg vil inderlig håpe at vi kan få en annen løsning her i landet. E-bib-Norge må for all del ta opp i seg andre måter å løse den økonomiske siden av dette på. Biblioteksentralen burde ta opp denne hansken! Dette burde bli et nytt økonomisk ben å stå på, og for forlagene ville det vel være tryggere å forholde seg til en kjent størrelse, framfor en ukjent aktør? ABM-utvikling får også se på sin side av denne saken. Om bibliotekenes største aktør tar tak i en så interessant utfordring er det iallefall håp om at det blir en løsning der bibliotekenes interesser blir rimelig ivaretatt. Norsk Digitalt Bibliotek er jo ABMUs lille prioriterte prosjekt i disse dager. Hører dette inne under NDB? Følg med! Og få med deg paneldebatten om NDB på bibliotekmøtet i Molde!

Låtlån - gammel bibliotekmodell?

Låtlån "låner" ut en låt til en låner, ingen andre får tilgang på denne låten mens den avspilles på låneren sin PC. Eirik Newth kommenterer at dette er en svært gammeldags modell som jo er en kopi av hvordan det fysiske biblioteket fungerer, og tar i liten grad opp i seg de mulighetene den digitale dimensjonen tilbyr. Det hadde vært interessant å f.eks. tilby noen låter med ubegrenset nedlasting, lagring på harddisk etc. Dette kunne gjøres eksperimentelt f.eks. der plateselskap eller utøver ønsker det, og så se om dette ville føre til økt bruk, kopiering og evt. mindre platesalg for de aktuelle artister.

LåtLån - eller MSLåtlån

Et fantastisk tilbud har dukket opp! Låtlån er musikkbibliotekenes svar på e-boken. Her kan du høre på favorittmusikken din så mye du vil OM... du har en Microsoft-godtatt datamaskin og nettleser. Uten Windows 98 eller nyere og Microsoft Internet Explorer 5.0 eller nyere kan du bare glemme å få norsk musikk inn på høytalerene på din maskin av hvilket slag det nå måtte være. Dette er svært frustrerende, skal bibliotekene være fullstendig i lomma på lukkede format og låste løsninger? Jeg applauderer det flotte initiativet, men mener at bibliotekene burde vært klarere på å få åpne løsninger slik at musikken skulle kunne avspilles på alle plattformer og nettlesere.

Noe å tenke på

OCLC har gjort en studie av tilstanden til bibliotek verden over og utvalgt "representative" land som eksempler på de utfordringer bibliotek står overfor. Jeg er spesielt fornøyd med at de i liten grad skiller mellom fag- og folkebibliotek, et kunstig skille som burde vært revet ned. Iallefall er denne "Environmental Scan" et viktig steg i riktig retning når deg gjelder å få alle som er innteressert i bibliotek til å tenke på de utfordringene vi står overfor, og mindre på dagens "begredelige tilstand". Dokumentet anbefales på det sterkeste. Jeg liker også veldig godt at de legger vekt på at for fem år siden hadde ingen hørt om Google, og framtiden for bibliotek så helt anderledes ut. Nå må vi forholde oss til hva Google har gjort med søkevaner og hvordan vi tenker tjenester til publikum. Hva er den neste X-faktoren som vi ikke vet om i dag, men som kommer til å endre vår oppfatning av verden? Vi lever i spennende tider!

Nordisk

Inetmedias Nordiska sidor er fra nå av min hovedinngang til nordiske forhold. Ikke for mye, ikke for lite. Oversiktlig og godt oppdatert. Som det meste på Inetmedia. Noe sånt skulle vi også hatt. NDB er blitt oppfordra tidligere. Jeg gjør det igjen.

WWW ikke så mangfoldig i praksis

I mediedebatten er det med ujevne mellomrom fokus på mangfoldet i eteren ... som ikke blei noe av. Snarere tvert imot; Markedsmodellen til Langslet & eftf. fører til nivellering og ensretting; alle blir like dårlige ... musikkanaler, stort sett. Dette henger også sammen med eierskapet som kommer på stadig færre hender, jf Francis Sejersted i Klassekampen denne uka. Men hva med Internett som liksom skulle være Mangfoldets Mor? Der alle i prinsippet er bare én URL unna, og der Google er sjølve GudeGaven! Hva er realitetene? Heromdan var jeg på NOLUG-seminar med Chris Sherman og Mary Ellen Bates. Reportasjen min derfra, som vel snart kommer i Bibliotekaren, ga jeg overskrifta Gløm Google... nesten. Googles uutholdelige letthet fører til at søkemetodene til folk flest (= SuperSimpelSøk) og bibliotekarer blir stadig mer forskjellige. Samtidig var jeg innom det ubetalelige dansk-engelske nettstedet Firstmonday som nylig leverte artikkelen Do Web search engines suppress controversy? av Susan L. Gerhart. Veldig kort fortalt: Ved robotsøking får du stort sett oppleve solsida, ikke de eventuelle "mørke" eller kontroversielle sidene av et emne. Fordi robotene stort rangerer det mest populære på topp (ellers slutter de jo å være populære), fører enkel søking til samme midt-i-gata-resultat som i kringkastinga og avisene. Ofte må du lenger ned enn treff nr. 50 for å finne eventuelt kontroversielt stoff. Så det burde egentlig være ei svært lys framtid for institusjoner og fagfolk som kjenner alternative søketeknikker og vev-verktøy. Forutsatt at Bloggogbibliotek kommer seg på topp på trefflistene...

Blog og RSS - også i formidlingsarbeidet

Vi har hatt et visst fokus på kvalitetssikra emnesider og lenkesamlinger i det siste, sånt som det Bærum bibliotek driver med. Nå har de bl.a. tatt for seg Haiti på "konfliktsida" si. Men det fins andre virkemidler, ikke minst når det gjelder å formidle nyheter til brukergrupper med behov for jevnlig tilsig av sånt. Spesialiserte nyhetsportaler eller -søkemotorer som Kvasir sin er vel og bra, men der får vi igjen rubbel og bit, for ikke å si 34 identiske oppslag når Apressen har fått full uttelling for en nyhet... Mens bloggene er kommet for å bli (som det heter) fins det jo også et fenomen som RSS. Esben Fjord ved biblioteksskolen i Køben har laga ei side om RSS som bibliotekverktøy som vel burde kunne inspirerere f.eks. Bærum? Trondheim?

Tommy og Tigeren søkemotor

Den fantastiske tegneserien Tommy og Tigern (Calvin and Hobbes på originalspråket) har nå blitt søkbar! Ikke bare søkbar, men virkelig tilgjengelig for alle fans med boolsk søk (det må ha vært en bibliotekar med i bildet på et eller annet punkt!) Det er med stor glede jeg inkluderer min favorittstripe!

Takk til Librarian in Black for dette tipset!

Radiobrikker til besvær

IT-avisen melder i dag om suksess for tyske protester mot å erstatte strekkoder med radiobrikker (RFID) på varer i butikkene (takk til EFN-lista). Problemet er personvernet. Videreutvikling av denne teknologien åpner for totalovervåking av ikke bare gjenstander, men også personer (som f.eks. bærer klær med RFID-brikker). RFID-brikker er jo også på full (nåja...) fart inn i biblioteka. I alle fall i USA. Og i San Francisco tok EFF (EFNs søsterorganisasjon) affære i form av et protestbrev til bibliotekledelsen. De peker på at lån av bøker o.l. er enda mer sensitive opplysninger enn kjøp av de fleste varer og krever evt at brikkene skal kunne "slås av" idet man forlater biblioteket og at lånerne skal få tilgang til utstyr for å forsikre seg om at dette skjer. Og den USA-amerikanske bibliotekforeninga ALA har fått seg egen RFID-side.

Nytelser på Nettet

Nettstedet Agora - portal för humaniora och religionsvetenskap - er et funn, rett og slett. Tjenesten ble starta av universitetet i Uppsala, men er i dag en rikssvensk dugnad. I dagens nyhetsbrev får vi bl.a. lenka til Lexikon över urnordiska personnamn og Internet Modern History Sourcebook. Når vi først er inne på nettsteder; når Norsk senter for flaggermus forlengst er på nett begynner det å haste med et bibliotek.no, syns jeg...