Library Hi-Tech er et svært interessant blad for teknologiinteresserte bibliotekarer. Denne uken er det gratis tilgjengelig online! En artikkel undertegnede skal lese er: Electronic books: a review and evaluation
Takk til Biblioteksrelaterat for tipset.
Ordfører Inge Myrvoll i Rana holdt før jul sitt første sit-in på biblioteket. Se nyeste Bok og bibliotek angående dette. Men ved Malmö stadsbibliotek har de innreda Riksdagshörnan, et sted der folk kan møte og diskutere med byens rikspolitikere. Der skal du også få info om den svenske riksforsamlingas virksomhet og vedtak, og du skal kunne følge forhandlingene i Riksdagen i Stockholm via websendt video. Kanskje ikke noe for ethvert bibliotek, men i de større byene der det fins noen eksemplarer av homo politicus å velge mellom.
Når teknologien går både framover og bakover samtidig er det lett å bli svimmel. Hvem sa at boka var død? Fastback tilbyr nå en liten og kompakt innbindingsmaskin som sammen med en god printer gir bibliotek anledning til å trykke og binde ut f.eks. e-bøker for lånere som ikke har tilgang på nettverk og datamaskiner (såkalt "Print on Demand"). Så, skal vi inn i bokhandel, forlag og antikvariat-bransjen?
Via BibLog (Bibliotek og IT)
På en konferanse i Bergen i januar var samarbeid og sammenslåinger tema. Kommunalt og bibliotekarialt (blant annet Bibliotekaren og Bok og bibliotek har lødig stoff derfra). Kommunestruktur er det forska mye på, med diametralt motsatte konklusjoner. Men i dag skriver i alle fall Kommunal rapport om erfaringer fra Danmark og Nederland. Et par sitat:
... på kjerneområdene er det intet som taler for å slå kommuner sammen. For den vanlige familie som har barn i barnehage og skole, vil det ikke gjøre noen forskjell, i hvert fall ikke til det bedre.
... ambisjonsnivået vokser med kommunestørrelsen. Det ansettes flere eksperter, lønnsnivået stiger og sykefraværet vokser. Etter sammenslåinger blir kommunene stort sett alltid dyrere i drift. I hvert fall ikke billigere.
Denne debatten er ikke slutt på ei stønn, nei...
I The New York Times sto det nylig en artikkel som var stappfull av selvfølgeligheter. ”When a Search Engine Isn't Enough, Call a Librarian” gir en oversiktlig gjennomgang av de svakhetene en søkemotor har, og forklarer hvordan bibliotekarer går fram for å finne svar på vanskelige spørsmål. Artikkelforfatteren advarer mot å tro at framveksten av Internett har gjort biblioteket umoderne, uten at han virker teknologifiendelig av den grunn. Ikke noe nytt for en bibliotekar med andre ord, men det er ikke så ofte det allmenne publikum blir presentert for denne typen informasjon på en ryddig og grei måte.
Avisa Klassekampen bringer 10. februar historia (bare på papir, men nå også i A-tekst) om 73 år gamle Ole-Johan Nikodemussen fra Kvalsund i Finnmark, vegarbeideren med bare tre års folkeskole (på grunn av krigen), men som ikke har latt det stoppe forskertrangen. For man har da bibliotek! "- Eg har alltid vore nysgjerrig, og interessert i reiseskildringar. Da eg reiste rundt omkring i jobbsamanheng, tok eg gjerne turen innom biblioteket, fortel han. Det var under eit sånt bibliotekbesøk han kom til å sjå eit gammalt bilete av Hammerfest i ei fransk bok". Og så sporer han opp ei unik samling av over hundre år gamle fotgrafier fra en fransk ekspedisjon i Finnmark på et museum i Paris. Som siden har kommet diverse lokalhistorieskriving til gode. Blant annet tre av Nikodemussens egne slektsbøker.
Bloggerne vil før øvrig fra nå av lage en egen kategori med sånne historier med tittelen "Verdien av bibliotek". Send oss dine beste!
Bergens Tidende rapporterer at et av de mest oppsiktsvekkende møblene på en svensk designmesse er en norsk bok!

Dette flotte inventaret er designet av Synnøve E. Hildre og må da være drømmemøbelet for alle bibliotekarer. 
Fristelsen til å hive ut gammeldagse stoler og bord var iallefall stor når dette møbelet fristet fra søndagsavisens sider. La oss håpe det blir satt i produksjon. Er ikke Biblioteksentralen inne i møbelbransjen forresten...?
Sommeren nærmer seg, om enn ikke med stormskritt, men jeg skulle nå i alle fall pushe litt elektronisk norgesreklame på noen tyske venner. På toppen av de fleste trefflister og portaler ligger Visitnorway. Joda, her var det i alle fall nok reklame... til dels både irrelevant og forstyrrende. Men det ganske ferske nettstedet Olavsrosa fortjener hederlig omtale og økt bruk. Enkelt å navigere i er det også. Men det har en del mangler. Hva om hvert enkelt norsk folkebibliotek går inn og ser på hva de har og hva de mangler fra sin kommune og så tipser redaktøren om det i en e-post?
Rivaliseringa mellom Microsoft og Google om om hvem som skinner sterkest på IKT-himmelen har avfødt en lengre artikkel i New York Times (du må registrere deg for å få lese). Helt mot slutten slippes nyheten om Googles planer om å digitalisere hele biblioteket på 8 millioner bind ved Stanford University. Samlingene vil bare bli tilgjengelige via Google, sjølsagt...
Jeg finner ingen bekreftelse på denne historia på Stanford-veven. Om det da ikke er et signal at biblioteket nettopp har meldt seg ut av forskningsbibliotekforeninga ARL...? Men jeg finner et intervju med biblioteksjefen på The Book and the Computer. De skal begynne "beskjedent" med å skanne 2000 sider i timen, men må skaffe seg mange flere maskiner for at jobben ikke skal ta 300 år. Men effektiv gjenfinning i 8 mill. bind sies det ikkeno om. Sjølsagt skanner de også metadataene, men...
Hovedstaden har fått nytt kultur- og næringsbyråd - fra Frp. Hun heter Anette Wiig Bryn og blir intervjua av Håkon Gundersen i Morgenbladet i dag, 6. februar (bare på papir og på Nett for abonnenter). Men (eller heter det og?) hun er ivrig bibliotekbruker! Når hun foreløpig bare får terningkast 4 (av meg) er det fordi hun gir inntrykk av å like ventelister: "Jeg har vært flink til å sette meg på venteliste på nye dagsaktuelle bøker. Det siste jeg lånte var en biografi om maleren Marie Krøyer. Så leste jeg Espen Søbyes bok om den jødiske jenta Kathe Lasnik. Ventelistesystemet fungerer jo kjempebra. En annen jeg lånte, men aldri rakk å lese ut, var Machiavellis Fyrsten. Men nå fikk jeg den til bursdagen". - Filler'n også! Den fyr(st)en har sjelden ført noe godt med seg...
Ap, Sp, Frp og SV er enige om å øke bevilgningene til bredbåndutbygging i distriktene, melder Kommunal rapport i dag. Noen, f.eks. NBF?, burde ha ei sjarmoffensiv-pakke klar for bibliotek som skal slåss om de sannsynligvis hele 3 milliardene.
Nett-tjenesten The Library Link of the Day gir deg ett enkelt biblioteknyhetsoppslag pr. dag. Ideellt for fagfolk med dårlig tid. Så da gjelder det deg. Og for folk som ennå ikke har oppdaga Bloggogbibliotek. Så da gjelder det likevel ikke deg. Kommer det noe viktig her, skal vi formidle det videre!
Ifølge Dagbladet har en datanerd i USA istedenfor å døpe sin sønn junior, gitt ham navnet version 2.0. Etter dette gikk jeg, med min bibliotekariske bakgrunn, umiddelbart i forhandlinger med min sønn, den sistefødte, om å ta mellomnavnet 572.94823...
Et sted i USA bor det en hamster som har fått en nettportal oppkalt etter seg. Gimpsy er navnet. Dette er neppe en søkeportal for gnagere (men det kommer nok), men for folk som er mer handlingsorienterte enn (oss) andre. For her starter du søket med verbet. Skal du finne veien med T-banen til Frognersteren eller Makrallbekken stasjoner i Oslo, begynner du med Get, fortsetter med Directions og ender opp på Subway Navigator. Noe sier meg at dette ikke blir noen hit blant bibliotekarer, men det er da et hakk bedre enn alskens "naturlig språk-søk"...
Australierene har nok en gang vist at det foregår mye spennende på den andre siden av kloden. De har laget et rammeverk for informasjonskompetanse som jeg tror vi har mye å lære av her på berget. Australian and New Zealand Information Literacy Framework var tidligere et australsk produkt, og da kalte de det standard. Dette er andre utgave og det ser ut til at endringene er mer enn kosmetiske. Jeg kommer tilbake med en grundigere vurdering når jeg har kikket igjennom dette litt mer nøye.
"ABM-skrift #6 er her" heter det 28. januar 2004 i ABM-utviklings nyhetsspalter. Men noen nyhet er dette slett ikke. For her kommer sannelig Ragnar Audunsons to år gamle, men fortsatt høyst lesbare rapport "En sømløs biblioteklov for sømløse bibliotektjenester?", i sin tid bestilt av SB. Vi kjenner den fra før, og flere av oss skreiv den sikkert ut da den kom, før den igjen fordufta fra ABMU-sidene. I forordet innrømmer institusjonen at de "har fått flere henvendelser om utredningen". Det kunne vært tilføyd: "... fra alle unntatt kulturminister Svarstad Haugland". For hennes lovforslag i fjor bar dessverre ikke særlig preg av Audunsons/SBs tankegods.
Dansk center for e-bøger er et veiledningsforum for bibliotek når det gjelder e-bøker og e-boklesere. HVORFOR har vi ikke noe slikt? Vi foreslo det i sluttrapporten fra e-bokprosjektet i Hordaland, men dengang Statens bibliotektilsyn var ikke overveldende interessert. Hva må til for å få noe slikt til i Norge? ABM-utvikling bør se på dette i sammenheng med den stadig økende bruken av e-bøker i akademiske bibliotek. Faktisk bør et e-bok-senter legges til et fagbibliotek. NBF kan også kanskje gjøre en innsats her? Noen må tydligvis trykke litt på, ellers skjer det lite, og vi er midt inne i en rivend utvikling som lett kan gå i en lite bibliotekvennlig retning om vi ikke har kompetanse og evnen til å kreve gode løsninger for oss og våre brukere!
Takk til BibLog for tipset.
Det måtte svensker til for å få verdenskringkasta Dansk biografisk lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814. Noen dansker ser ut til å ha vært med på korrekturlesing, kanskje også norskinger? Projekt Runeberg har også skanna Salomonsens 2. utgave, men trenger hjelp til å indeksere. Blant prosjektets andre gamle nyvinninger finner vi første nummer av Populär Radio fra 1929.
Veldig mye spennende stoff kan få nytt liv på denne måten. Folkebibliotekmiljøet bør se på sånne muligheter i sammenheng med initiativet til Lasse Christensen om kommunale temasider på biblioteknorge her om dagen.