Om du hører til dem som syns ABM-utvikling ikke er noen god idé - navnet altså - så kan det kanskje være en trøst at søsterinstitusjonen (eller var det moder- ?) i Storbritannia, Resource, nå bytter navn til MLA; Museums, Libraries and Archives Council...
Det svenske tidsskriftet BIS - Bibliotek i samhälle har i nr. 4/03 (ennå ikke på veven) oversatt Naomi Kleins tale til den nordamerikanske bibliotekkongressen i Toronto (i Kanada! - når legger NBF landsmøtet sitt til f.eks. Stockholm?! Bl.a. økonomisk gunstig for nordnorskinger!) Klein sier at "ni har valt ett yrke som har blivit radikalt", med henvisning til myndighetenes overgrep mot bibliotek og bibliotekbrukere under dekke av 11. september. Hun går gjennom implikasjonene for biblioteksektoren av GATS-avtalen og avslutter med å advare mot å tilpasse biblioteka til "tidens krav": "Ju mer ni tillåter att grenserna suddas ut mellan ett bibliotek och ett snabbköp, eller mellan ett bibliotek och - Gud förbjude - Google Answer, desto större möjligheter får dessa multinationella företag att hävda att ni berövrar dem deras rättmässiga marknadsandelar." Pluss flere gullkorn. Originalversjonen fins i fulltekst på det framifrå nettstedet Library Juice.
I tillegg til at ex-norske Siw Wold Karlsen nyanserer Kuba-debatten og skriver om en spennende ny bibliotekhistorie fra Göteborg, kan vi lese at söta bror fortsatt utreder og satser nytt på arbeidsplassbibliotek. Det fins fortsatt 1200 sånne over Kjølen! Mens vi har en håndfull.
Man kan jo ikke akkurat bli sur for at noen, i dette tilfellet UFD-statsråd Clemet, oppretter et nytt senter for leseopplæring og leseforsking osv., men jeg syns faktisk Grethe Vollum fra Deichman hadde et poeng under Kulturmeldingskonferansen for to uker sia, da hun viste til skolesekker og andre svære leseprosjekt og påpekte at "dette har biblioteka holdt på med i alle år. Hvorfor er vi på sidelinja nå? Disse pengene burde i mye større grad vært brukt til å styrke biblioteka direkte".
Senteret er "etablert på bakgrunn av tiltaksplanen Gi rom for lesing!". Her er jo også Kirkelig kulturdepartement involvert, men de har ikke sørga for f.eks. stipendordninger for bibliotekarer tilsvarende de lærerne og førskolelærerne har fått. 400 av dem får støtte til studier opp til 60 studiepoeng.
Konferansen "Økt samarbeid i et nytt biblioteklandskap" går videre. Gårsdagen var faktisk for full til at det tillot blogging. Den sosiale dimensjon er vel så viktig som den faglige på slike samlinger, og man kan ikke sitte foran tastaturet når gamle venner og kolleger står samlet og man kan slå av en "takk for sist"-prat. Om vi nå skal gå over til det faglige så var det en dag med de store vyer. Vi fikk en innsikt i lokaldemokrati i forvitring av maktutreder Per Selle. Han viste viktige utviklingstrekk i lokaldemokratiet og forvitringen av tradisjonelle fora for demokratiets utfoldelse og en mulig framvekst av nye måter å organisere seg og få inflytelse. Leif Arne Heløe tok opp ulike måter å organisere kommunale oppgaver. Han skisserte forskjellige løsninger på problemet med at kommuner får pålagt oppgaver som ikke står i forhold til kommunenes evne til å løse de samme oppgavene. Kanskje de små kommunene må gå tilbake til kjerneoppgavene (om vi nå kan bli enige om hva de er) og resten blir lagt til stat og fylkeskommune.
Høydepunktet på dagen kom sist. Ragnar Audunson presenterte sine tanker rundt bibliotekens framtid i et flerkulturelt og digitalt samfunn. Her var det mye spennende og til dels provoserende. Han påpekte at debatten om bibliotek i Norge har en tendens til enten å være en logistikkdebatt, hvordan får vi en bedre bibliotekstruktur (eller en anderledes struktur), uten at det ligger et klart program eller ideologi bak. Eller så er den et forsvar for 60- og 70 tallets glade tider for bibliotekene og verdiene som den gang var viktige. Han sammenlignet formålsparagrafen i den norske og den finske bibliotekloven og mente den finske er et langt bedre grunnlag for en debatt om bibliotekenes funksjon og mening. Deretter viste Audunson hvor viktig den flerkulturelle og digitale dimensjon er for bibliotekets funksjon som lav-intensiv møteplass. Det vil si en møteplass der kravene til deltakelse og terskelen for å komme inn er svært lav. Han avsluttet med en liten brannfakkel! Hva om fylkeskommunen overtok ansvaret for folkebibliotekvirksomheten i alle kommuner? Han påpekte flere fordeler med dette, Fordelver ved å tenke fylkeskommunalt:
- Kan tenke helhet. Et kommunalt bibliotek kan være dårlig som hovedbibliotek, en utmerket som filial eller utlånsstasjon
- Kan se hele fylkeskommunens biblioteklandskap under ett.
- Reduserer frykt for å slikes av den store nabokommunen
- Tilgang på kompetanse
Undertegnede mener dette er den beste løsningen for bibliotekene, men vi har et problem med fylkeskommunens status som utrydningstruet. I dag er det jo på moten å la staten ta over når noe ikke fungerer, men for bibliotekene er en forankring så nær lokalsamfunnet som mulig svært viktig. Vi får se dette i sammenheng med andre forslag som kommer opp på denne konferansen. Men det er det klart mest kontroversielle som har kommet fra talerstolen her.
Er du opptatt av virus og spam, kan Digi.nos nye tjeneste være noe for deg: Den gir deg en time-for-time-oversikt over utviklingen i Norge. Jeg synes jeg allerede bruker for mye tid på dette, så jeg kommer neppe til å bli noen fast bruker av tjenesten.
Fylkesbiblioteket i Hordaland arrangerer stadig interessante konferanser. I dag pågår en konferanse om samarbeid i biblioteksektoren. Blogg og Bibliotek deltar med to personer og vil komme med observasjoner og tanker underveis. En veldig interessant del av konferansen er en poster-del der det presenteres prosjekt i plakatform. Allerede før konferansen offisiellt er starte kan vi si at her blir det mye interessant å se.
Den svenske forening for informasjonsspesialister har satt igang et mentorprosjekt. Dette har vært gjort før bl.a. i USA, men det er det første jeg har hørt om i Skandinavia. Særdeles god ide etter min mening og det kan føre til at man får bedre rekruttering til utviklings- og lederstillinger. Noe for NBF og/eller ABM-utvikling? Tidligere kjørte jo Riksbibliotektjenesten lederkurs med stor suksess. Fordelen med et mentoropplegg er at det kan bedre tilpasses individuelle behov og integreres bedre i arbeidet.
Takk til Åsa i Bibliotekrelaterat for dette tipset.
Da jeg leita etter ei forklaring på forkortinga bltn førte skjebnen (les: Google) meg til sida Pub Quiz Help. Her åpenbarte det seg mer eller mindre nyttig stoff som man i alle fall ikke har sett andre steder, f.eks. ei oversikt over Names for people who collect things (må ikke forveksles med The Society for Putting Things on Top of Other Things). Nå nærmer jeg meg et par poeng her: 1) Quiz-sider kan være kilder å gå til for løsning av visse referanseoppgaver. 2) Pub-quiz-støtte må da være et nytt bein å stå på for biblioteka!(?) Deichman, Trondheim, Sandefjord og andre som tilbyr SMS-svartjenester må riktignok utvide til de ganske seine kveldstimer - og love å besvare innen 30 sekunder... Velbekomme! :-)
PS: bltn står for Better late than never.
Østkanten i London er sia tusenårsskiftet velsigna med en del spenstige nye folkebibliotek. Jeg har i Bok og bibliotek nr. 7/02 skrivi om nyvinningen Idea Store i Bow i bydelen Tower Hamlets, og her om dagen ramla det inn på mitt virtuelle skrivebord en av de beste nettpresentasjonene av et bibliotek jeg noen gang har sett, nemlig den til det tre år gamle Stratford Library i bydelen Newham. Klikk der det står Come Inside. Dette er rett og slett nærbiblioteket til folka i BBC-såpa Eastenders.
I forkant av kulturmeldingsdebatten var Helge Salvesen på lufta i Kulturnytt i P2 på mårran 14. januar i et hovedoppslag om at Norge risikerer å bli et u-land på bibliotekområdet om ikke Stortinget snur på departementsflisa. Om ikke norsk bibliotekvesen får de 400 millionene det var lova. P2 brakte også info om at SV vil forslå øremerka statstilskudd til bibliotek. - Håpløst umoderne, vil det forlyde både fra Løvebakken og millom andre bakkar og berg. Men samtidig drypper nyheten inn om den årlige tildelinga av 38 statlige driftsmillioner til fylkesbiblioteka - i Sverige. Hvorfor er så dette helt gangbart i nabolandet? Så enkelt kan det sies: Statsbidraget ska ge biblioteken möjlighet att ge varje medborgare god tillgång till böcker och information genom kompletterande medieförsörjning, rådgivning, information och fortbildning. Og et godt gammalt triks kan jo også tas fram igjen her hjemme: Höjningen äger rum under förutsättning att bibliotekens huvudmän inte sänker sitt anslag i förhållande till året innan.
Det danske nettstedet ADL - Arkiv for dansk litteratur - som styres af Det Kongelige Bibliotek, er kort sagt en fryd. Og et strå hvassere enn vårt eget Dokumentasjonsprosjektet, da vi her også får godt skanna bilder av manus (der det har vært å oppdrive). Med andre ord i integreret sammenhæng med det litteraturhistoriske og det dokumentariske aspekt. Relativt fyldige biografier fins det også, skrevet av fagfolk. I motsetning til Dokumentasjonsprosjektet har bløde bror også funnet plass til våre felles venner Holberg, Wessel og Carsten Hauch. Men bloggeren har alt sendt dem en e-melding om at det blir feil når de skriver at Wessel er født i Jonsrud ved Vestby, Norge og ikke på Jonsrud i Vestby...
Dette er klippet rett fra e-norge!:
NHD og AAD invitererer til uformell høring av rapporten "Åpen programvare i Norge - status, effekter, hindringer og drivere", utarbeidet av Teleplan. Eventuelle høringssvar kan sendes: postmottak@nhd.dep.no
Høringssvarene bes merkes med overskriften 200306315
Eventuelle spørsmål kan rettes til Rådgiver Espen Dennis Kristoffersen på telefon 22246734 eller på epost: edk@nhd.dep.no
Hva kan jeg si annet enn: BENYTT SJANGSEN FOLKENS. Om mange bibliotek markerer at de er interessante arenaer for åpen programvare vil vi ikke bare markedsføre oss som en interessant distribusjonskanal, men også som knivseggbalanserende teknologiske frontlinjetropper! Takk til Jill for denne!
I en artikkel i Wired leser jeg om nye søkemotorer som kategoriserer søk slik at den som søker kan få en oversikt over søket. Vivisimo byggger kategoriseringen etter hva søkresultatet inneholder. Dette er virkelig spennende og gir et flott redskap til både å få en oversikt over søkeresultat, men også en oversikt over alternative termer og ord som kan brukes i søk. Vivisimo takler alle særnorske bokstaver og det er interessant å se hvordan søket grupperer seg. Noe sier meg at dette ville være svært interessant som tillegg til bibliotekkataloger. Tar noen utfordringen? Andre program, som Grokker og Touchgraphprøver å gi søkeren en visuell presentasjon av søkeresultatet og dermed gi en oversikt over hele resultatet der søkeren kan gå inn ovenfra og ikke i rett linje slik man må i de fleste søkemaskiner (inkludert bibliotekkataloger) i dag. Nok en utfordring til systemleverandørene?
Blogg og Bibliotek ønsker alle sine lesere et godt nytt år. Vi vil også reklamere litt for et spennende tidsskrift SPLQ Scandinavian Public Library Quarterly. SPLQ er bl.a. et av de første nettstedene som bruker .info i domenenavnet! Les og bli vis, et nyttig nettsted om man vil gi engelsklesende et inntrykk av skandinavisk (Finland er også med!) folkebiblioteksutvikling. Mye inspirerende å lese finner du også.