Ikke direkte breddfull av skam må jeg melde at jeg først nå har fått øya opp for et nettsted som heter Kommunesiden.no. Tilsynelatende litt av et Klondyke dette med kommuneportaler? I går var det Kommuneforlaget sin NKT. Den ideen ser lovende ut. Men i august måtte jeg filleriste Servicetorget.no. Jeg er ikke veeeldig imponert over dagens fangst heller. Tilsynelatende mange nyttige lenker her, men hva om vi ser på noe vi kjenner godt, f.eks. bibliotek? - Her lever RBT og SB sine liv etter døden, i skjønn forening med arvtakeren ABMU! Hvis det andre er like dårlig vedlikeholdt, blir det maks terningkast 3 herigårn. På en god dag. For skikkelig treeeig er den også. I tillegg til at den har reklame og bare fins på bokmål. Heller ikke har de sikra seg det domenenavnet som er naturlig for et flertall norskinger (her er de i selskap med Bibliotekvakten.no, men der skjer det vel noe når tjenesten bare blir permanent). Kommunesiden.no er "utviklet i samarbeid med KS". Men inntil videre vil jeg holde meg til norge.no og vente på NKT.
Ifølge efn-lista og IT-avisen i dag har noen skotske frivare-entusiaster pusha OpenOffice-CD-er på lokale bibliotek, for utlån og spredning av det glade og gratis budskap. I en omfattende prosjektrapport har de kommet fram til ikke mindre enn 11 punkter for å imøtekomme ethvert tenkelig krav fra bibliotekas side. Og vi som trudde skotter vilkårsløst tar imot alt som er gratis... Men hvem tar først opp hansken her på bærje? God PR i såntno!
Kommuneforlaget har ambisiøse planer om å lage NTK - Nasjonal tjenestekatalog - for kommunene. Etter litt kjapp rundtomkringlesing på prosjektets nettsted oppsummerer jeg at dette retter seg både mot administrasjon og innbyggere. Innholdet skal kunne integreres i eksisterende kommunale nettsteder og -design. Dette kan bli noe stort. Eller det kan bli enda en portal som ikke brukes. Men biblioteka bør følge med på dette. Kanskje noen premisser bør legges på et tidlig tidspunkt? Kanskje noen alt er involvert? Bruk gjerne kommentarfeltet og skriv om det.
Nå er programkommiteen for Norsk Digitalt Bibliotek oppnevnt. Fra en e-post på bibliotekNorge-lista klipper jeg:
Leikny Haga Indergaard, ABM-utvikling
Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbiblioteket (Kari Gjesteby fram til 1.1.2004)
Jan Erik Røed, Universitetsbiblioteket i Oslo (UHR)
Else Margrethe Bredland, Høgskolen i Agder (UHR)
Liv Sæteren, Deichmanske bibliotek
Lars Hansen Juvik, Nordland fylkesbibliotek (Fylkesbiblioteksjefkollegiet)
Helge Salvesen, Norsk bibliotekforening
Olav Aaraas, Norsk folkemuseum
Representant for Arkivverket er ennå ikke oppnevnt
Dette var jo for det meste kjente navn med en enorm kompetanse og efaring, men jeg savner nye navn, unge navn, nytenkere (mange av de på lista tenker nytt, men de er en del av "the establishment" i norsk bibliotekvesen)... her er noen forslag til navn som jeg skulle ønske var på lista:
Katrine With Eielsen, Troms Fylkesbibliotek
Bjørn Tore Nyland, Trondheim Folkebibliotek
Lena Jensen, Hordaland Fylkesbibliotek
Nils Pharo, Høyskolen i Oslo, JBI
Michael Preminger, Høyskolen i Oslo, JBI
Torunn Helene Fredriksen, Larvik bibliotek (og Blogg og Bibliotek)
Magnus Enger, Høgskolen i Bodø
Jeg, og mange andre, kunne nevnt mange fler, men dette er bare et eksempel på at det tenkes alt for snevert når nye tiltak skal settes igang. At et så tungt utvalg som NDB må ha tunge navn er helt klart, men bare tunge? Kunne man ikke tatt med noen, f.eks. to, nye og ukjente og dermed utvidet erfaringskompleksiteten og mulighetene for økt kreativitet? Dette er et gjennomgående problem i norsk bibliotekvesen, det er gjengangere i veldig mange sammenhenger, f.eks. har Norsk Bibliotekforening prøvd å gjøre noe med dette ved å bevisst rekruttere unge og nye navn til utvalg og arbeid i organisasjonen. Det er kanskje på tide at dette gjøres i andre sammenhenger også?
Japanske forskere har utviklet en robot som gjøre oss bibliotekarer overflødige, melder IT-avisen. Den er 50 x 45 cm, beveger seg rundt i biblioteket ved hjelp av laser og henter bøker som brukerne har bestilt over nettet. Den kan til og med bla i bøkene. Jeg må innrømme at jeg ikke føler meg spesielt truet. Min arbeidsdag er stort sett betydelig mer utfordrende enn som så. Men kanskje man har funnet fram til en teknologi som kan være til hjelp i det daglige arbeidet. Nettstedet Japan Today har flere detaljer.
Ny temaside om forbrukerinformasjon - Veldig godt tenkt og utført av Bærum bibliotek!! Gratulerer! Denne kommer altså i tillegg til en drøy håndfull de har fra før. Gi oss mer!! er den første tanken. Men den neste er: Klarer dere å holde ved like disse? Det må være krevende både å følge løpende med i hva som skjer med såpass mange nettressurser og i hva som kommer til av nytt. I tillegg til at strukturen til hver av temasidene til enhver tid bør gjenspeile de rådende tenkemåtene (folkebibliotekas formidling må både være allment gjenkjennelig OG få fram ulike syn - f.eks. sånn Bærum gjør ved å kjøre "Den alternative forbruker" til topps på forbrukersida si).
Vedlikeholdskapasiteten er kanskje ikke så stort problem når det gjelder de temaene Bærum har valgt hittil, men utviklinga går fort i våre dager. Ett uttrykk for det kan vi få ved å studere endringene i Dewey. Og der sitter ikke endringer spesielt løst...
Den typen temasider som nå Bærum, Deichman, Bergen offentlige og noen andre produserer er verdifulle. De gir andre innfallsvinkler enn portalene, og de er enklere å bruke for en del brukergrupper. På et vis representerer de avistilnærminga (god oversikt over sentrale ressurser i ett oppslag) kontra databasetilnærminga (effektivt gjenfinning i store mengder ressurser). De representerer et alternativ ikke bare til kommersielle portaler og vevkataloger, men også et viktig supplement til våre egne tjenester, Detektor og Bibsys emneportal.
MEN de må holde høy kvalitet hele tida, ellers er de bortkasta. Folk vil oppdage svakheter når de dukker opp, og de slutter da å bruke dem. Og den første kjappe analysen i VG eller Dagbladet med terningkast 4 eller dårligere kan være sterkt ødeleggende.
Så da blir det nærliggende å spørre: Kan vi tenke oss et formalisert samarbeid mellom bibliotek som lager sånne tjenester og Detektor og Bibsys emneportal? Under Norsk digitalt biblioteks paraply og med deres (forhåpentlige) drivkraft? Og dermed kanskje noen penger og en kampanje for å få flere med.
Det er ingen særlig tvil om at lokalt initiativ og entusiasme er avgjørende her. Målet må være et best mulig samspill mellom det lokale, frivillige og de sentrale tjenestene.
Sånne typer initiativ er viktige - ikke minst i tider og i bibliotek der den økonomiske traurigheten preger hverdagen. Dette ser vi også i de 17 biblioteka som pt. er med i Bibliotekvakten.no. Flere av disse har "egentlig ikke tid" til å være med, men når de først er med, så står de positive ringvirkningene i kø.
Anne Clyde har holdt et foredrag på Online Information 2003 i London. Dette foredraget er en av de beste oversiktene over blogging og bibliotek. Viktig i denne sammenheng er kanskje at bibliotekarer blogger, men det er ikke mange bibliotek som har blogger. Er blogging et personlig verktøy, finnes det ikke gode bruksområder for blogger i bibliotekvirksomheten? Online information konferansen er forresten den første med egen konferanseblogg. Via Malin og Åsa i Bibliotekrelaterat
Det blir viktig i framtida å bevise folkebibliotekets muligheter når det gjelder å bidra til aktivt demokrati. Én metode er å innby til debattmøter. Det skjer vel en del steder også. Når det gjelder aktuelle rikspolitiske debatter kan ett virkemiddel være vising av regjeringas og departementenes pressekonferanser på Odin Direkte. Gjerne kombinert med debattpaneler med lokale politikere osv. Se f.eks. på sendinga om St.meld. 8 - "Rikt mangfold i nord" for noen uker sia. Ikke mindre enn 47 minutter med Erna Solberg! Og alle lysarka hennes. Sjøl dette innslaget verken vil bli huska for sin originalitet eller nerve, så er det i alle fall viktig for alle finnmarkinger! Og det er ikke for seint. Det ligger her ennå. Akkurat nå bærer programtilbudet preg av tidlig juleferie, men de skal altså forhåndsvarsles her i rimelig god tid.
Som en annen adventskalender har FirstMonday åpna desemberluka si og åpenbart opptil flere artikler med berøring til det (stadig) viktige(re) feltet som vi ennå ikke har noe godt, etablert uttrykk for på norsk; social exclusion. Og som norsk bibliotekvesen bare sporadisk nærmer seg, kanskje fordi problemet (ennå) ikke er fullt så påtrengende som i en del land det er liten grunn til å slutte å sammenlikne seg med. I en av artiklene, The digital divide: Why the "don’t–want–tos" won’t compute, blir det oppsummert erfaringer fra forsøk på å få ikke-IKT-brukere til å bli brukere. Ikke overraskende henger ikke-bruk sammen med sosiale og økonomiske problemer. Men én viktig suksessfaktor er at tilbudet og kampanjene stadig gjentas. I går informerte Sissel Jakola på biblioteknorge@nb.no om e-borger-prosjektet i Finnmark. Flott! Men la det altså ikke bli med et skippertak i 2004. Biblioteka må uansett følge opp med stadig bedre tilgjengelighet, jevnlig informasjon, årlige seniorsurf-dager osv. Noe mange faktisk prioriterer, trass i skrantende budsjetter. Det morsomme her er at et IKT-tilbud tydeliggjør verdien av det fysiske og godt betjente og kvalifiserte biblioteket!
Det er virkelig morsomt å oppdage nye nettsteder som kan tilby oss bibliotekarer noe som liver litt opp både i vår egen hverdag og i folks oppfatning av oss. Librarian tees selger t-skjorter tilpasset de fleste behov innen bibliotekstanden. Det er med sorg jeg innser at jeg ikke kan gå med mottoet "Info*bitch" på brystet. Det får jeg overlate til mine kvinnelige kolleger. Men det var mye å velge imellom og jeg tror det blir noen bibliotek-venner som får en morsom og myk pakke under juletreet i år.
Sosiologen Cathrine Holst spør seg i siste nummer av Samtiden(hele bladet på Nett!): - Hva skal vi med kulturmeldinger? Utgangspunktet hennes er (ti)årets versjon, signert Svarstad Haugland. Holst drøfter meldinga fra forskjellige vinkler, og i motsetning til en (god) del andre kritikere finner hun utsagn der som kan brukes til noe, bl.a. "flere klare, om enn i liten grad tallfestede, bevilgningsløfter". Men den viktigste (og utvilsomt mest oppsiktsvekkende) mangelen er "en grundig diskusjon av statens forpliktelser til å fremme kultur". Hvorfor er nå det så viktig? Vi har jo klart oss uten i et par mannsaldre... ? Jo, svarer Holst: "For Carl I. Hagen lar seg neppe forføre av de paternalistiske og elitistiske frasene som sirkulerer i dagens kulturpolitiske debatt". Vi må begynne å diskutere Frp-scenariet, kulturfolkens! Dermed litt overraskende at artikkelforfatteren går direkte over til å bejuble skattefradrag for private donasjoner til kulturformål. Syns nå jeg...