Når British Library nå skal samarbeide med Amazon om å gjøre BLs katalog søkbar gjennom Amazon så skjer to ting. Verdiøkning for Amazon og oppmerksomhetsøkning for British Library. Artikkelen fra the Independent kommenterer virkningen dette vil få på det antikvariske bokmarkedet, og dette er interessant, men det som kanskje er mer interessant fra et bibliotekståsted er salget av katalogdata. At vi har verdifulle data er spennende og burde gi oss anledning til å oppgradere vår egen oppfatning av verdien av det arbeidet som legges ned i katalogisering og klassifikasjon, men at det må en kommersiell aktør til for å lage en "killer app" for disse dataene er skuffende. Det vil også blir stadig økende krav fra "bevilgende myndigheter" om inntjening på lik linje med det British Library klarer. Er det noe marked for dette i Norge?
Takk til Jorunn for tipset!
Den svenske veteranen blant nordiske kvalitetsportaler er Länkskafferiet. Denne (i hovedsak) skoleinnretta tjenesten har holdt det gående sia 1996, men er fortsatt i utvikling, sjølsagt. For bakom suser bl.a. våre energiske kolleger i LUB NetLab. Det nyeste er at de har forbedra avansertsøket sitt med muligheten til å avgrense til én eller to av tre aldersgrupper.
I en kulturkommentar i Tønsberg Blad 14. november skriver en høgskolelektor (utvilsomt en sann bibliotekvenn) om opplevelsen av å komme til et bibliotek (ikke Tønsberg/Nøtterøy!) med skilt på døra som annonserer "Biblioteket er lukket til disse tider". Lektoren skriver: "I steden for det positive signalet som ligger i "Biblioteket er åpent til disse tider" slår mismot og negativisme imot en når man velger lukket i stedet for åpent". Okei, jeg tar poenget, men klarer likevel ikke å se for meg så plagsomt mange bibliotek i Norge med så lang åpningstid (eller altså kort stengetid) at denne måten å formulere seg på er særlig aktuell? Bibliotekarer som evt. gjør det bør ta et oppfriskingskurs både i norsk og logikk. På den annen side: For et par år sia besøkte jeg folkebiblioteket i Washington DC. Der var faktisk et flertall av publikums-pc-ene "Out of order", markert med oppteipa lapper på skjermene. Heller ikke noe spesielt oppløftende syn og signal. Men inntil de eventuelt blir fjerna og skrota uttrykker det da et håp om at de før eller seinere skal repareres!
Mikael Godø skriver i ukas Morgenbladet (elektronisk bare for abonnenenter) om ei fersk bok av Jason Burke, en ung, men merittert reporter for The Observer (UK). Burke, som har vært journalist i Midtøsten og Sentral-Asia siden 1991, argumenterer i Al-Qaeda – Casting a Shadow of Terror for at vi må endre vår forståelse av al-Qaida, hvis ikke taper vi "krigen mot terror". Godø siterer og kommenterer: "- Så hva er al-Qaida? Burke mener det er lettere å beskrive hva det ikke er. For stikk i strid med hva svært mange tror, er al-Qaida ikke en sammenhengende og hierarkisk terroristorganisasjon, med én leder, en enhetlig ideologi og en evne til å unnfange og utføre prosjekter over hele verden gjennom veldisiplinerte kadrer, sovende celler og aktivister verden over. Burke sammenlikner i stedet al-Qaida med et velstående universitet som fordeler stipender og gir tilgang til bibliotek og andre ressurser." Så hvis ho med sopelima fortsatt slår seg vrang, fins det kanskje utveier?
Staten Ohio må ligge helt i spissen når det gjelder gode nettsteder på lokalhistorie! Jeg heller til terningkast 6 (eh... når begynte vi egentlig med det her på bloggen?) til Ohio Memory både for form og innhold. Du kan også sette sammen din egen "utklippsbok"! Noe å se nærmere på for hjemlige ABM-ere.
I South Yorkshire har bibliotek av alle slag gått sammen om nettstedet Libraryfinder der du kan finne ulike bibliotektyper i nabolaget ditt. Via en emneinngang finner du hvilke bibliotek som har stoff om emnet du er interessert i. Simpelt og greit. Vi ser fram til at visse norske sømløse prosjekt, som også jobber med sammensøk (det andre, litt kortere ordet er vel fortsatt varemerkebeskytta...) kan lage mer elegante nettsteder med samme formål.
Den nye tabloiden Morgenbladet bringer i dag et intervju (elektronisk bare for abonnenter) med ledelsen for Nasjonalbibliotekets prosjekt Paradigma, der de med jamne mellomrom lagrer det aller meste av no-domenet. Oppslaget blir ikke mindre interessant når avisa i samme nummer kan bringe nyheten at Det Hvite Huset på nettsidene sine har "forbedra" tittelen til en Bush-tale på den tida han var enda skråsikrere enn i dag på at Irak-krigen var vunnet. I mai i år så det sånn ut, ifølge WaybackMachine, som har tatt vare på det. Mens det i dag ser det sånn ut. Da Wayback ikke har vært innom hvithuset siden 14. mai har jeg tatt en dump av dagens versjon. For det kan jo skje endringer igjen...
Heromdan lanserte Bill Gates den nye Officepakka også på nynorsk. Bak dette lurer ikke først og fremst pizzaslafsende microtreller i Søre Kalifornia, men staut bygdeungdom frå Bø i Telemark og firmaet Nynodata AS. Viktigere enn Word er det (syns nå jeg) at de samtidig har laga et søkeprogram med det litt søkte (!) navnet Nynodata temasøk. Om du på demosida deres går inn på f.eks. Alta Vista og skriver "søkje", får du treff både på søkje, søke og ansøke! Jammen kommer det ikke opp i søkefeltet også: "søkje OR ansøke OR søke". Så da har vi også fått oss ei gratis fornorskingsordbok.
To av norges største og mest kjente bloggere tilstår nå sin kjærlighet til bibliotekarer. De er begge akademikere, men Torill skryter mest av sin barndoms folkebiblioteks bibliotekar og sier at alle burde ha et bibliotek nære, som de kan elske. Jill er veldig imponert og glad i sin fagreferent (universitetsbibliotekar) på Universitetet i Bergen som tydligvis gjør det hun/han kan for å tilfredsstille behovene for litteratur som en akademiker på vei oppover trenger. I tillegg til den fantastiske følelsen vi får når andre skryter av bibliotekarer gir dette meg anledning til å si noen ord om hvor viktig det er med et bibliotek og en bibliotekar nær brukerene! Hybride bibliotek og virtuelle bibliotek kan være så moteriktige og "state of the art" man bare vil, men i realiteten er det bare en skikkelig god bibliotekar som teller når folk står oppe i en situasjon der de trenger den type veiledning bare vi kan tilby. Nok en gang: JEG ER STOLT AV Å VÆRE BIBLIOTEKAR!
British Library har leika seg med et nytt verktøy og presenterer nå fire av bokskattene sine i Shockwave. Her kan du bokstavelig talt bla i sidene i ei av Leonardos berømte notatbøker. I nesten Disneysk animasjonsstil vender sidene seg og faller evt tilbake av sin egen "gravitasjon" hvis du ikke blar langt nok. Forstørrelsesglass og kommentartekst i skrift og lyd finnes også. Men dette er først og fremst spektakulæriteter for det store publikum. Kjære departementsråd og politikere: Dette er ikke metoden for å spare forskerlesesalsplasser på Nasjonalbiblioteket! Shockwave vil heller ikke bli den allmenne e-bokstandarden...
Nettstedet og organisasjonen LabourStart har engasjert medlemmene sine i å foreslå "bøker som ethvert fagforeningsmedlem bør eie". Det skjer i bokhandelen Powells Bookshelf som tilbyr den slags tjenester. Med håp om at medlemmer handler der, sjølsagt. Hvorfor ikke gjøre det samme ved et folkebibliotek? Gå ut til grupper og organisasjoner og tilby dem noe liknende. Og kanskje be forslagsstillerne skrive om bøkene de anbefaler. Biblioteket som møteplass, ikke sant?!
En organisasjon som heter FAIR - rettferdig fordeling av informasjonsteknologi - har kommet meg for øye. Det ser ut til å være en god og vellykket innsats for å få til utjamning av informasjonskløften. For oss i bibliotek som er storforbrukere av informasjonstekologi, burde dette være et tiltak som vi kan bidra aktivt til. Kanskje man kunne se om det ikke var mulig å få til et samarbeid med NBFs solidaritetsarbeid som støtter stipend til bibliotekstudenter i utviklingsland. Kanskje bibliotek kan donere IT til bibliotek i utviklingsland? Høres ut som et mulig prosjekt både for NBF og FAIR.
Blant annet Dagens næringsliv har begjærlig grepet til ei NTB-melding som igjen kommer fra Berlingske som igjen kommer fra California, og nettutgaven av avisa kunngjør sjølsagt ikke mindre enn at Verden drukner i informasjon: "Ifjor ble det verden over produsert nok materiale til å fylle verdens største bibliotek 500.000 ganger", heter det. Vi får vite at vi i 2002 "produserte informasjon tilsvarende 800 megabyte per person på jorden - eller det samme som en ti meter høy stabel med bøker". Men ser vi ørlite grann nærmere etter omregner de tv-, film og lyd til bytes og inkluderer det i regnestykket der biblioteka liksom kommer ut som de store taperne.
Men undersøkelsen (som jeg ennå ikke har lest i sin helhet) innholder mye interessant. Blant annet peker den på en sterk øking siden 1999, noe som skyldes det nye fenomenet at plutselig blir nesten alle sider av menneskelig virksomhet rundt på kloden dokumentert og bevart digitalt. Og midt oppi dette er det fortsatt vekst i produksjonen av informasjon på papir.
Bibliotek-Systemer AS forteller i ei pressemelding denne uka at "Bibliofilbiblioteka" fra og med 1996 har stått for 100 millioner utlån. Når vi veit at folkebiblioteka på landsbasis låner ut drøyt 20 millioner enheter i året, ser vi at Larviksfirmaet er stort i norsk målestokk. Først og fremst bekrefter vel dette og en del andre tall de legger fram at det fortsatt er mulig å utvikle og ha relativt varig forretningsmessig suksess med et datasystem i lille Norge. I alle fall i en liten sektor som vår. En sektor der brukere i alle ender krever norske grensesnitt, norsk support osv. Og en sektor som ikke er aller mest kjent for sine hyppige snuoperasjoner og systemskifter. Men, uansett, gratulerer! Med snart tjueårsjubileum også. De neste tjue blir nok tøffere...
Ifølge statistikkene deres kan vi også lese at det hittil i år er sendt ut nesten 390.000 purre- og reserveringsbrev som e-post. Det heter: "Hvis de samme brevene skulle vært sendt ut som A-post ville det kostet kr 2.145.000 i porto". Vel og bra det, men denne bloggeren vil driste seg til å spørre om noen bibliotek der ute, bibliofile eller ikke, fører statistikk over hvor mange arbeidstimer de ansatte likevel må bruke på telefoner og frimerkeklistring når mottakerne ikke leser eposten sin? Bruk kommentarfunksjonen.
