Den amerikanske organisasjonen Electronic Literature Organization har sett problemet med bevaring og formidling av elektronisk litteratur og satt igang et prosjekt kalt
The Preservation, Archiving, and Dissemination (PAD) project seeks to identify threatened and endangered electronic literature and to maintain accessibility, encourage stability, and ensure availability of electronic works for readers, institutions, and scholars.
Dette tiltaket er fantastisk og viser at det burde finnes noe lignende i Norge/Europa. Kan noen si noe om dette finnes? Lignende organisasjoner burde vel eksistere i alle land. Nasjonalbiblioteket i Norge har fått utfordringen før, men det hadde vært gunstig om det også fantes en liten vaktbikkje som passet på og fulgte opp.
Blogg og bibliotek har den ære å være først ute med nyheten om at det legendariske bibliotekpønkbandet The Saurus skal ha gjenforenings-/10årsjubileumskonsert. Dato og sted er tydligvis på plass, så nå er det bare å sette stor rød ring rundt 15. november i kalenderen og troppe opp i det legendariske lokalet Dælengengatal 26. der mange generasjoners bibliotekstudenters svette fortsatt sørger for at det er umulig å tapetsere veggene. Vi ønsker lykke til og lar de av oss som ikke har tilhold i hovedstaden trøste seg med å høre på høyst originale og flotte sanger som nå ligger på nettet.
IT-avisen har en artikkel om et "nytt" gjennombrudd i utviklingen av e-papir, teknologien som skal gjøre papir unødvendig, fra nå av kan man se alt på en papirtynn skjerm, lyd, bilde, video, og tekst selvfølgelig, skal nå komme i et format som er "like bra som papir"! Er det bare meg som føler at vi har hørt dette før? Skal selsagt bli flott å få en lettere bærbar som bruker mindre strøm på skjermen, men erstatte boken...? Igjen, jeg er en stor tilhenger av e-boken, til sitt bruk. Jeg hører til de få her i landet som har lest opptil flere romaner og litt faglitteratur på en dedikert e-bokleser (Rocket Book og REB 1100), men likevel bugner mine bokhyller av bøker, nyinnkjøpte som gamle, lånt på biblioteket og av venner. Det ser ikke ut til å være et stort motsetningsforhold mellom p- og e-bokformatet. De har sine fordeler og ulemper begge to, og dermed skulle det og være plass til begge. Lykke til Philips! Håper dere får til en skjerm/e-papir som fungerer og som vi forbrukere får glede av i framtiden, men for å si det slik... Jeg tror det ikke før jeg ser det:-)
Revamping av bibliotekas vevkataloger er i fokus om dagen. Bokomslag, vaskesedler og innholdsfortegnelser er på full fart inn også i norske kataloger. Samtidig har britene pønska ut Webwords, der du kan søke på lydbøker og lytte til smakebiter før du eventuelt bestemmer deg for å låne. Før dette får den helt store verdien for synshemma må noen finne opp programmet som både behandler muntlige søk og leser opp forfatter og tittel og sånt. Omtrent samme program som undertegnede høylydt etterspør hver gang han får sms-melding og ikke husker hvilken lomme lesebrillene befinner seg i...
Jeg har fått tilbakemelding om at mitt forrige innlegg om bibliotektidsskrifter har blitt tatt som et angrep på Bibliotekforum. Dette var IKKE meningen, formålet med innlegget var å tydliggjøre problemet med en sammenslåing av de to største bibliotektidsskriftene slik Frode Bakken ønsker, og samtidig foreslå konstruktive måter Bibliotekforum kan blir bedre.
I Norge har vi bibliotektidskrifter med forskjellige målgrupper, formål og arbeidsmåter. Bok og Bibliotek er biblioteklandskapets magasin. Her kommer gode skribenter og spennende utspill. Bibliotekforum er et medlemsblad og organisasjonstidsskrift. Bladet skal være en kommunikasjonskanal mellom organisasjonen og medlemmene, og samtidig være et forum for faglige og politiske spørsmål. Denne rolledelingen er klar og god. Mitt ønske er at Bibliotekforum får tilført fler ressurser fra NBF, ikke gjennom å kannibalisere Bok og bibliotek, men ved at styret og landsmøtet bevilger tilstrekkelige ressurser til at Bibliotekforum kan få inn stoff som er interessant og debattvekkende, og at det kan bli et bedre forum for nettopp den kommunikasjonen NBF trenger mellom medlemmer, spesialgrupper, styret og sekretariatet.
Jeg har alltid oppfattet Kvasir som et trygt og stødig nettsted der man får treff man kan stole på. Nå er jeg blitt gjort oppmerksom på en utvikling som gjør at jeg kanskje må revurdere mitt syn. Hvis man søker på ordet "bibliotek" i Kvasir får man opp en rekke treff under kategorien "Firmasøk". Blant dem er biblioteksrelaterte firmaer og organisasjoner som BRODD og Biblioteksentralen og diverse sider som ikke umiddelbart virker aktuelle. Først når man klikker til neste side får man opp enkelte bibliotek.
Forklaringen på dette fikk Sandefjord bibliotek da de ble kontaktet av en selger fra firmaet Eniro Norge. Han ville selge biblioteket en infoside i Kvasir. Selve infosiden virker grei nok, men man får samtidig mulighet til å legge på et stort antall emneord etter eget forgodtbefinnende. Eniro mener de har kommet på noe veldig lurt, men har de egentlig rett i det? Jeg tror heller at verdifull informasjon står i fare for å forsvinne i støy.
Tanken på å kjøpe seg opp på trefflistene er ikke ny. Vi har blant annet sett det hos Google. Det gjør ikke utviklingen mindre betenkelig. Jeg frykter at Kvasir er i ferd med å selge sitt gode navn og rykte.
ABM-utvikling har gitt ut den kjekke blekka "Befolkningens vurdering av folkebibliotekene" (OBS! PDF-fil). I en flott trykksak som ser ut til å inneholde mer informasjon om befolkningens forhold til folkebibliotek enn de fleste av oss har behov for, har ABM-utvikling faktisk latt oss få del i en stor undersøkelse med såpass mange deltakere at tallene faktisk får en viss relevans for bibliotekenes hverdag. For meg er det mest interessante resultatet vurderingen av bibliotekenes nettsider. Bare 30% av de spurte mener noe om nettsidene! Og 35% er faktisk aktivt misfornøyde med sidene. De yngste er minst fornøyd/svarer ikke, og innbyggerene i mindre kommuner er mindre fornøyd enn innbyggerene i de største kommunene. Det siste er vel ikke overraskende tatt i betraktning ressurssituasjonen og kompetansetilgangen. Konklusjonen min blir at nettsidene er et område med stort forbedringspotensiale, og at vi må markedsføre bibliotekenes nettsider bedre, når de har blitt bedre.
Bibliotekene ligger på topp når det gjelder hvor fornøyd folk er med kommunale tilbud. Jeg la merke til at bibliotekene hadde færrest misfornøyde brukere av alle institusjonene på lista. Alt-i-alt hyggelig lesning nå i uvær og forkjølelsestider. Når får vi en tilsvarende undersøkelse for fagbibliotek?
Frode Bakken, leder av Norsk bibliotekforening (NBF), har tatt initiativet til en debatt om bibliotektidsskriftfloraen i Norge. Han/NBF har foreslått å legge ned Bok og bibliotek, og heller la ABM-utvikling støtte NBFs tidsskrift Bibliotekforum. Dette er et spørsmål som engasjerer meg enormt. Vi har idag tre seriøse bibliotekfaglige og bibliotekpolitiske tidsskrift. Bok og bibliotek, Bibliotekaren og Bibliotekforum. Det første er friskt, kontroversiellt og spennende, det tredje er kjedelig, tafatt, så og si fritt for debatt og kontroversielle emner. Hvilket er gitt ut av et statlig direktorat, og hvilket er gitt ut av en bibliotekpolitisk organisasjon?
Jeg tror Frode Bakken og NBF angriper spørsmålet fra feil vinkel. Det handler ikke om å få færre tidsskrifter, eller om statlige organer kan utgi debattidsskrift. Det handler om kommunikasjon innen et fagområde, formidling av politiske standpunkt og tema, presentasjon av en vesentlig offentlig aktivitet som har stor demokratisk, kulturell og utdanningsmessig betydning. Skjer dette best med menighetsblad som Bibliotekforum, med kjedelig layout, slappe "fem spørsmål til en bibliotekar" spalter, "faste provokatører" og en ikke spesiellt spennende nettside?
Hvor er NBFs/Bibliotekforums blogg? Hvor er et design som appelerer til lesing hos yngre bibliotekarer (en prioritert målgruppe i følge NBF selv)? Hvor er de faglig kontroversielle spørsmålene og ikke minst hvor er de gode oppsummeringene av vanskelige spørsmål som opphavsrett, WTO-forhandlinger o.l.? Det siste er noe Frode Bakken har engasjert seg sterkt i, og som han har en enorm kompetanse på, men som er vanskelig tilgjengelig for den jevne bibliotekar (iallefall for undertegnede, beklager til alle som føler seg urettferdig karakterisert:-)) Bok og bibliotek har tatt i bruk tegneserier, humor, spennende spaltister som går ut over det snevert bibliotekfaglige. Når et hovedstyremedlem i NBF skriver en artikkel er det alltid interessant, ofte velskrevet, men akk så langt. Hvorfor ikke prøve noen kortere innlegg? Det er ikke nødvendigvis tabloidisering å kreve at forfattere fatter seg korthet og kommer til poenget. Eller er det slik at det er vanskelig å få folk til å skrive? Kanskje det blir lettere når man kan skrive kortere, friskere og tøffere? Mange spørsmål her, håper både NBF og andre kan kommentere og diskutere, enten her på bloggen (fullt offentlig) eller på bibliotek-norge-epostlista (begrenset til et snevert publikum).
Nettstedet F24 har kommet på markedet med en "ny" modell for DVD-leie. Som abonnent på F24's tjenester betaler du 149 kr. måneden og får leie/låne tre DVD-filmer som du kan beholde så lenge du ønsker. Om du ønsker nye filmer må du returnere de filmene du har. Dvs. du vil til en hver tid ha tre filmer tilgjengelig (eller i posten) og bytte skjer når utleier mottar din forrige film. Kjekt for de som sitter langt fra utleiesteder, eller ikke så lett kommer seg ut (småbarnsforeldre!). Ulempen er selvfølgelig at du ikke får den filmen du har lyst på akkurat når du har lyst, men det problemet har man selvfølgelig også (om enn i litt mindre grad) med de vanlige utleiestedene og folkebibliotekene. Kanskje en tjeneste for folk som er tålmodige og gode til å planlegge? En av tjenestens store pre er at du returnerer filmene i ferdigfrankerte pakker. Dvs. at du ikke behøver å gjøre annet enn å putte pakken i postkassen. Iallefall gjør denne tjenesten noe for de som bor langt utenfor rekkevidde av vanlig kommersiell DVD-utleie. Skal bli interessant å se om den overlever som modell. Neppe lenger enn til virkelig bredbånd kommer inn i husstandene og filmer kan lastes ned på få sekunder. (om det noengang skjer da...)
I år fikk ikke Posten fornya tillit som forhåndsstemmelokaler da Post i Butikk-ene er for kommerse og dermed uegna. Mange folkebibliotek har fått jobben, men de egner seg slett ikke! For ifølge Valghåndbokas (pdf-fil) kapittel 10.8.1 er det "...forbudt å drive valgagitasjon i det rommet der forhåndsstemmegivningen foregår". Det inkluderer utstilling og utlegging av bunker av valgmateriell. Jeg er nå kjent med at minst ett bibliotek på bakgrunn av dette har fått pålegg om å fjerne utstillinga si med valgmateriell.
Folkebiblioteket er stedet der man alltid har kunnet finne komplette samlinger valgmateriell. I tillegg flyter bibliotekets samlinger og pc-er av både "meningsytringer" og "agitasjon" (jf valghåndboka). Det er uholdbart at et folkebibliotek i praksis "stenger" en av sine kjerneoppgaver, fri og uavhengig informasjonsformidling, for å kunne utføre en så perifer oppgave som dette. Her må regelverket gjennomgås på nytt, evt. gi nye regler for avstand eller fysiske stengsler mellom informasjon og "stemmeareale". I tillegg må man få undersøkt om ekstraarbeidet går ut over bibliotekets øvrige oppgaver. Det går rykter om at kommuner har stengt hele bibliotekfilialer for å kunne tilby forhåndsstemming.
Ifølge valghåndboka nevnes bibliotek som et av tre navngitte steder som egner seg til forhåndsstemming, og dette er det sjølsagt nærliggende for kommuner å gripe til på grunn av stor trafikk og gode åpningstider. For biblioteket sjøl kan dette være god PR.
I beste fall har ingen på forhånd sett dette problemet. I verste fall er det uttrykk for at behovet for enkle og billige løsninger har gått foran kravet til både demokratisk sikkerhet og en hel kommunal institusjons integritet og øvrige oppgaver.
Har nettopp oppdaget en fantastisk lærebok New media reader. Boken er en samling artikler om nye medier og måter å tenke på media på. Den går tilbake til Vannevar Bush sin artikkel As we may think fra 1946 og følger utviklingen fram til våre egne dager. Boken burde være pensum på alle bibliotekutdanningsinstitusjoner her i landet. Den gir en oversikt som burde være svært nyttig for bibliotekarer som i dag må forholde seg til et mediespekter som i min tid var svært lite tilstede i bibliotekutdanningen, og etter det jeg kan se fortsatt er fraværende som helhetsperspektiv. Spesielt den historiske utviklingen er viktig i denne sammenhengen. Uten en klar forståelse av utviklingen kan det bli vanskelig å vurdere alle nye medier og mediekanaler i et fornuftig perspektiv og i forhold til bibliotekenes behov. Videoplaten er allerede glemt historie, i 1987 var den et spennende og interessant tilskudd til mediebildet. Hvordan skulle bibliotekarene kunne vurdere om de skulle ta inn videoplater i sin samling? Slike konkrete og mer teoretiske spørsmål burde være viktige tema i bibliotekutdanninga, og New media reader ville gi et godt teoretisk grunnlag for slike sprøsmål.
Når Nordisk Råd oppretter et nettsted for åpen kildekode (Open Source) har dette stor betydning. (via Kuro5hin.org) Utviklingen av stadig mer kompliserte operativsystem og dataprogram med stadig flere feil og problemer har ført til stor frustrasjon og store økonomiske tap (jfr. Sobig.F viruset sist uke). Ved å støtte utbredelsen av flere operativsystemer blir det mindre fare for at store deler av nettverket og datamaskiner lammes samtidig. Dette gir større trygghet og stabilitet både i samfunnet og i den enkelte virksomhet. Samtidig vil større variasjon i operativsystem og programvare føre til at standardene må følges og ingen enkeltbedrift kan påtvinge andre sine varianter av standardene. Alle som har forsøkt å bruke nettbank fra en LINUX eller MAC datamaskin vet hvor frustrerende det er å få beskjed om at du MÅ bruke Windows og MS Explorer for å kunne få tilgang til dine egne konti. Jeg roper derfor et høyt hurra for Nordisk Råds tiltak og håper at alle bibliotekarer følger med og fremmer åpen kildekode der det hører hjemme. At man samtidig kanskje kan spare litt penger er jo hyggelig.