Jostein Gripsrud uttaler seg til Morgenbladet 29.8.03 om en kritisk rapport om forskingsvirksomhet innen kulturområdet. Men rapporten blir ikke tatt med i grunnlaget for kulturmeldinga som blir lansert i dag. Rapporten konkluderer med at "kunstlivet, samt bibliotek- og museumssektoren, lider under mangel på egenanalyse, og mangler dermed også styrken til formulere sine behov". Bare idretten og mediesektoren får ståkarakter. Videre heter det bl.a.: "..når det gjelder det tradisjonelle kulturområdet – kunst, kulturvern, biblioteker, museer – har man vært henvist til de humanistiske miljøene som er enten historisk- eller verkorientert... Det har ikke vært noen orientering mot samtiden, og man har dermed i liten grad kunnet bidra til utredning av samtidens problemer". Departementet avviser kritikken; ".. Det er grunnløst. Det er rent såpekokeri". Rapporten kommer i alle fall på Forskingsrådet om ei uke.
I mai kunne vi på biblioteknorge lese om NB sin lansering av det utmerka tiltaket Radioarkiv Nordland, men der bruken av NRK-programma blir svært begrensa - til forsking stort sett. Mandag denne uka meldte CNET News.com at BBC planlegger å legge alt de har av radio- og tv-programmer fritt tilgjengelig på Nettet. Direktør Greg Dyke sa på en tv-festival i Edinburgh at dette vil innvarsle en "2. fase i den digitale revolusjonen", der myndigheter, offentlige institusjoner og selskaper vil satse på allmenhetens beste framfor kommersielle verdier. Når det vil skje ville han ikke ut med.
Dette kan være sant. Men det er samtidig grunn til å minne om 1) at den digitale revolusjonens 1. fase, i alle fall WWW-biten, også begynte sånn, og om at 2) festivalbyen har svært høy whiskyfaktor...
Folkebiblioteka bør forberede seg på interesse fra lokalavisene i dag: I serien av pressemeldinger med navnet "Valgaktuelt" sendte Statistisk sentralbyrå i dag ut ei melding om Musikk- og kulturskolar og folkebibliotek. Her kan vi bl.a. lese at "Litt under 1 prosent, eller nærare 1 milliard kroner, av dei samla netto driftsutgiftene i kommunen går til folkebiblioteka". Interessant. Det er et tankekors (syns jeg) at den veletablerte institusjonen folkebibliotek får en like stor del av kaka som de relativt nye musikk- og kulturskolene (pr. innbygger i de kommunene som har sånne). Med den journalistiske vinklinga som SSB har på disse meldingene er det også blitt til et poeng at noen minikommuner liksom er best på bibliotek... Men det er tross alt bedre enn Kommunal rapport i forrige uke (papirutgaven), som i en "boks" med SSB/Kostra-tall hevda at f.eks. Bergen lånte ut 268 bøker pr innbygger i 2002... Jeg meila dem straks med spørsmål om dette, men har ikke fått svar.
Denne valgkampuka har det blant annet skjedd at kongerikets departement for utdanning har delt ut noen kroner og en smule ære til 91 navngitte barne-, ungdoms- og videregående skoler. Bonusskole heter det nye mantraet. Kriteriene for å bli valgt var ifølge pressemeldinga "... knyttet til noen hovedområder for skolenes utviklingsarbeid: Opplæring og læringsprosess, læringsutbytte og læringsresultater, læringsmiljø, utstyr og læremidler, ledelse og kompetanseutvikling og skoleanlegg" (mine uthevinger). Pussig da, gitt, at bibliotek bare var verdt å nevne i 7 av 91 tilfeller, jamfør lista med begrunnelser (obs: doc-fil). I bokmålsordboka nevnes ordet bonus bare i forbindelse med aksjeutbytte, forsikring og kortspell, så meninga er nok å plukke vekk alle assosiasjoner til kvalitet og dannelse og sånt... Dessforuten fant jeg dette om bonus i Aftenposten nettopp. Men de sju skolene der bibliotek er viktig er i alle fall: Plassen barneskole i Alvdal, Tynset barneskole, Innbygda skole i Trysil (bravo Hedmark!), Fresvik skule i Vik i Sogn, Kirkeparken videregående skole i Moss, Jordal ungdomsskole i Oslo og Ullern videregående skole i Oslo.
Computerworld Norge hevder i dag i sin nettutgave at "Norge.no får konkurrent". Mon tro det. Ved nærmere klikking på nettstedet med det tilforlatelige navnet servicetorget.no, ser man at firmaet som står bak dette er det samme som er mest kjent for sine "stå-terminaler" eller "infokiosker" for bruk på offentlige steder. Her i Moss, hvor kommunen for et par år sia kjøpte åtte slike "kiosker", er de mest kjent for å være ute av drift (kioskene). Stort bedre er ikke dette firmaet til å lage portaler for offentlig informasjon. Sausa sammen med uelegant produktplassering av "kiosker", en håndfull statlige logoer og annen reklame, får vi ganske enkelt lenker til hjemmesidene til fylkeskommunene og kommunene, bak noen klikkbare Norges- og fylkeskart. Ved åpning blir kommunesidene dandert under den blasse frame-en til dette halvfordekte reklamejippoet, en løsning som ytterligere reduserer funksjonaliteten, da du ikke kan navigere etter url-en til nettstedet du besøker! Bevare oss vel!
Aftenpostens nettutgave (og papirutgaven, for alt det jeg veit) presenterte i går Statsbyggs forslag til løsning for Deichman m.m. på Vestbanetomta i Oslo. Det heter at "Plan- og bygningsetaten er i hovedsak fornøyd med det(!), og har bestemt seg for å favorisere det foran sine egne forslag" (mitt utropstegn). Se også etatens egen info. Dette høres ut som søtere musikk enn på lenge! Jeg minner om at Blogg og bibliotek har eget kommentarfelt, der også hovedstedlige biblioteksjefer og prosjektledere har tilgang.
I dag skriver Dagbladet på nett om hvordan bibliotekarene "hever hviskestemmen" i protest mot Patriot act og andre terrorlover som gir myndighetene innsyn i lånehistorier og lignende. Journalisten som skriver virker genuint overrasket og litt imponert over bibliotekarenes sterke reaksjoner. Artikkelen nevner også den flotte historien om hvordan bibliotekarer tvang forlaget Harper Collins til å gi ut boken "Stupid white men" av Michael Moore. Kjekt at vi nå har begynt på våre 15 minutter i rampelyset. Start stoppeklokka og bruk hvert minutt!
Valgforsker Frank Aarebrot uttaler seg i dag til Morgenbladet (bare på papir, og for abonnenter på WWW) om kultur og valgkamp: "Av en eller grunn er idrettens representanter flinkere til å organisere seg [i forhold til øvrig kulturliv]. Idrettskretsene prioriterer selv slik at politikerne får en samlet liste over ønsker. Kulturlivets personligheter er synlige, men klarer ikke å lage en samordnet aksjon". - Hva om Norsk bibliotekforening, med utgangspunkt i fylkeslaga, inviterte til noen åpne møter der man samla seg om "ønskelister"?
Bokaktuelle Bernt Aardal har også et personlig nettsted med en del snadder som folk og fe kan være interessert i de kommende ukene...
Panasonic har vist fram en ny dedikert e-bokleser omtalt i dagens e-post fra E-book weekly. Denne gangen ser det ut til at skjermen tilfredsstiller mange av kravene som leserene vil sette til kontrast og generell lesbarhet, f.eks. at den kan leses i direkte sollys. Batterilevetiden ser også ut til å være god ettersom skjermen bruker svært lite strøm. MEN, jeg mener fortsatt at det ikke er behov for egne e-boklesere! Dette er interesante øvelser i teknologi for spesielt interesserte, men ikke et reelt alternativ for vanlige mennesker. Vi har nok duppeditter som det er, de fleste har nok med mobiltelefonen, noen har også bærbar PC og/eller PDA. Hvem gidder å slepe rundt på en ekstra dings som veier en halv kilo? Integrering av den teknologien som gjør Panasonic sin e-bokleser så flott i vanlige PDAer ville være riktig vei å gå. Jeg ønsker meg en PDA som har en skjerm på størrelse med en innbundet bok og som støtter talegjenkjenning og har batterilevetid på 6 måneder. Her i Norge er e-bok situasjonen slik at det er større behov for å få etablert en landsomfattende og enkel infrastruktur som omfatter alle forlag, bibliotek og bokhandler. Nasjonalbiblioteket og universitetsbibliotekene bør samarbeide om å legge ut dokumenter de har kontrollen over slik at vi får en grunnstamme av gratis dokumenter folk kan laste ned og lese slik at terskelen for å lese e-bøker ikke blir for høy rent økonomisk. Dette skjer ikke uten at noen tar et initiativ, jeg sparker ballen over til ABM-utvikling - Hører du Leikny?
Det er Seniorsurf-dag den 12. september, og veldig mange folkebibliotek står for det lokale kurstilbudet og er utvilsomt den mest aktive institusjonstypen. Det er utmerka! Men utnytter egentlig biblioteket de potensielle mulighetene ved disse arrangementene? Når det er bibliotekarer som underviser, bruker de også anledninga til å fortelle at man IKKE finner på langt nær "alt" på WWW - og at mye av det er av høyst tvilsom kvalitet? Jeg vil jo tru det, men føler meg ikke helt overbevist. Rapportene fra i fjor gir ikke inntrykk av at dette har vært et tema. Og Seniornetts forslag til "programoppsett for SeniorSurf-dagen" gir også inntrykk av at det stort sett handler om å lære bort det tekniske og skape entusiasme i forhold til "alt man kan finne".
I et års tid nå har norske folkebibliotek delt ut cd-en dill@ gratis til bl.a. denne målgruppa. Jeg har gått gjennom den, og så langt jeg kan se er den kjemisk fri for signaler om at det er viktig å leite etter informasjon også andre steder. Ved et høve som dette bør bibliotekarer reklamere aktivt for Samlingene Sine, for Fjernlånsmulighetene, for kvalitetsportalen Detektor og svartjenesten Bibliotekvakten. For bare å nevne noe.
Men rett skal være rett: Seniornett inneholder i alle fall én artikkel, opprinnelig fra Morgenbladet, der kildekritikk er tema.
Aftenpostens nettutgave offentliggjør 13.8. de fem kjente kandidatene til Nasjonalbibliotekarstillingen. En kinesisk kandidat, som oppgis å være "tidligere leder for undervisning og forskning ved kinesiske universiteter, nå frilanser" gir ingen treff på Google. Jeg er såpass usikker på den forenkla mandarinen som nå brukes på kinesiske nettsteder, at jeg overlater til andre å prøve dette... For øvrig ser vi navn som Per Morten Bryhn og Svein Sundbø, samt en som ikke vil ha navnet i avisa. Kari Gjesteby er ikke blant søkerne.
"You can really breathe in San Jose. They've got a lot of space" sang Dionne Warwick m.fl. på slutten av 60-tallet. Nå gjelder det også på biblioteket! For heromdan åpna de det nye Martin Luther King Jr. Library, det hittil største "sambiblioteket" på kloden, med universitet- og folkebibliotek i ett. Bl.a. sambiblioteket i Visby har hatt nære kontakter med dem underveis. Ei samling detaljkart viser utnytting av all den nye space-en.
"Samlade tankar från roten" av Tage Danielsson er en av de bøkene jeg hyppigst blar i, når jeg er sliten, opplagt, oppe, nede osv. Uten sammenlikning og sammenheng forøvrig har Klassekampen i sommer fått en del mer eller mindre raddisser (jf roten) til å åpne seg om temaet kunst og politikk. En av dem er Bok og bibliotek-redaktør Chris Erichsen, som også nytter høvet til å avsløre sine innerste tanker om bibliotek og bibliotekarer. Intervjuet ligger på ABM-utviklings side med Artikler/Foredrag, en av de mer bortgjemte, men langtifra mest unyttige sidene deres.
I et av sommerens Library Journal fulgte det med et tillegg kalt Net Connect. Et spesialblad om elektroniske tjenester og internett for bibliotekarer, lærere og andre interesserte. Tema i dette nummeret var Open Source (åpen kildekode) og Internett 2. Begge deler er svært interessante for norske bibliotek. Åpen kildekode er programvare der alle som vil kan gå inn å modifisere koden for å tilpasse programmet til sine behov, i motsetning til f.eks. Microsoft Office der det meste ser ut til å være forretningshemmeligheter. Programmer laget som åpen kildekode har en tendens til å være mindre enn kommersielle programmer, ofte har de færre funksjoner eller andre begrensninger, men samtidig er de gratis å laste ned og installere. Det betyr at det kan spares store penger på å bruke slike programmer framfor å betale dyre lisenser til f.eks. Microsoft. Programmene koster likevel noe, først og fremst krever de ofte et høyere kunnskapsnivå ved installasjon og drift enn det mange "vanlige brukere" har idag. Dette er i ferd med å endre seg, og det er like lett å installere Open Office (min favoritt av alle Open Source programmer), som Microsoft Office. I biblioteksammenheng bør man vurdere om det kan være lønnsomt å investere i kunnskap og kompetanse for bibliotekpersonale slik at de kan vedlikeholde og installere Open Source progravare framfor å betale lisenser på kommersielle produkter.
I boka "…videst mulig informasjon…" (Biblioteksentralen, 2001) anbefalte jeg norske folkebibliotek å lære av biblioteket i Saskatoon i Kanada, som har ei nettside med tips om å søke informasjon om "sine" politikere; What have you done for me lately? Nå er det valg igjen, folkens. Faste søk i lokalavisa på ordførerkandiatene er overkommelig for de fleste! Det vil være å ta bibliotekets demokratiske oppgaver på alvor!
Men noen luringer på MIT i Boston har tatt den helt ut: Inspirert/provosert av Bush-regjeringas Terrorism Information Awareness Program har de laga nettstedet GIA - Government Information Awareness, som ved hjelp av programvare som tråler ulike medier OG innsats fra publikum, bidrar til å overvåke politikerne! Klikk på Spotted og så f.eks. på Harry M. Reid og se bl.a. hvilke firmaer som har støtta ham med tusenvis av dollar i valgkampen.
Adobe har lansert sin Reader i versjon 6, og her inkluderer de sin e-bokleser som hittil har vært et separat produkt. (tidligere var dette Glassbook reader, som ble kjøpt opp av Adobe). Med Adobes markedsmakt er det ikke umulig at dette vil bli en de-facto standard for e-boklesing i den nærmeste framtiden. Det er mulig at dette vil bringe e-boklesingen til de tusen PCer i og med at de fleste idag har Adobe Reader for å kunne lese PDF filer og da vil e-bok-knappen være plassert foran langt fler øyne enn før. Synd at norske forlag og forfattere fortsatt henger etter i denne sammenheng.