Blogg og bibliotek

Visjons- og sømløysa i vår tid

Til dette mandatet for bibliotekutredninga: Spørsmålet om representasjon og bindinger som den siste uka har vært debattert på biblioteknorge er viktig, men vanskelig å gjøre noe med. For i denne korporative fella står norsk organisasjonsliv solid planta med begge beina siden langt tilbake. Les f.eks. hva Trond Nordby skriver i en rapport til Maktutredninga.
Tittelen på mandatet (og på utredninga?) forsterker inntrykket av at myndighetene ikke har noen direkte store ambisjoner de vil flagge og evt få bekrefta gjennom utgreiinga. Hvor bevisst og viktig er det at de har kalt den ei utgreiing om "sentrale problemstillingar på bibliotekområdet"? Altså ikke ei mer eller mindre komplett utgreiing av feltet, men av noen (av flere) problemstillinger? Den eneste gangen i mandatet det er tale om visjon så er det her: "Utgangspunktet skal vera visjonen om eit saumlaust bibliotektilbod....". Jeg har helt sia den dukka opp i kulturmeldinga i 1999 ment at saumløysa brukes av myndighetene også som ei avsporing. Jeg er for sømløse bibliotek; et redskap, et organisatorisk grep, for å oppnå litt mer brukervennlige tjenester. Men det gjenspeiler også det presset Finansdepartementet legger på de andre departementene for å spare. Men nå dukker saumløysa i tillegg opp som VISJON - som den eneste visjonen - i ei bibliotekutredning! Men saumløysa er ikke en visjon, like lite som å spise seg mett hver dag er meninga med livet... sjøl om det er ganske nyttig hvis du vil leve et langt - og kjedelig! - liv. Et par færre saumar gjer ingen sumar, dessverre.
Det bringer meg først over Kjølen og derfra til Tyskland. Ex-norske kollega Siv Wold-Karlsen skriver i siste nummer av Bibliotek i samhälle (bare på papir foreløpig) om det ytterst korporative samarbeidet mellom gigantforlaget Bertelsmann og den tyske bibliotekforeninga (i Tyskland har de lagt ned sitt "ABMU" og overlatt banen til private). Siv har fått et tilsvarende strategidokument derfra og etterlyser nettopp visjoner og forbigåelsen av problema i tysk bibliotekvesen (med bl.a. en biblioteknedlegging og innføring av brukerbetaling som overgår våre alle verste mareritt). Anbefalt lesing, men ikke for sarte sjeler. Bladet koster bare 220 kroner året.