Sommeren (sørpå) er våt, mens "alle" snakker om innholdstørka på NDB. Derfor et par innspill:
A) NDB bør ta stilling til om prosjektet – og de sentrale bibliotekmyndighetene – kan bidra til fortgang i arbeidet med en internasjonal kvalitetsportal med søkemotor i bibliotekregi for utdanning og forsking, jamfør innlegget mitt på Blogg og bibliotek 6. juli (det norske Nasjonalbiblioteket er av tyskerne eksplisitt nevnt som samarbeidspartner, men det er ikke nok). Dette trenger ikke koste veldig mye penger, men handler om å engasjere bibliotekarer i en lands- (og verdens-)omfattende dugnad for å samle det inn (lenkene) og presentere det i portalen. Fagbibliotekarene er nærmest til å gjøre denne jobben: 1) De kjenner den egne institusjonens nettsted og hva som ligger der og ikke ligger der av kvalitetsmateriale 2) De kjenner dem som produserer kvalitetsmateriale på insitusjonen 3) de behersker kat og klass.
B) Tilsvarende bør bibliotekarer (både fag- og folke-) gjennom en nasjonal dugnad være lokale initiativtakere til å få fart i skriving av den norske delen av Wikipedia. (Les Lars Aronssons presentasjon på biblioteknorge 25. juni i år). Norge har bare drøyt 5000 artikler, mens for eksempel Sverige har 33 000. Bibliotekarene kjenner, som nevnt, sine egne institusjoner og forskere og kan påvirke dem til å skrive for Wikipeda. Dessuten vil bibliotekarer være gode konsulenter i forhold til popularisering av de vitenskapelige stoffet de får hanka inn. Vi gikk i 2001 etter alt å dømme glipp av ideen om Den norske kunnskapsbasen og Store norske leksikon som en del av ”kjerna” i en nasjonal bibliotekportal. Dette kan vi erstatte med noe nesten like bra, ja, bedre på mange måter. Alt som skjer omkring bibliotek og Open Archive og deling av kunnskapsinnhold er veldig fokusert på enkeltdokumenter og filer. Men hvorfor ikke også bidra med puslespillbrikkene i et oppslagsverk? Mye av dette stoffet finnes jo allerede, det bare trenger å bli funnet fram og tilpassa et mer allment språk og faglig nivå. Folkebiblioteka ville hovedsakelig spille rolla som koordinatorer av lokalt og lokalhistorisk stoff, men også i forhold til kommunenes mer uavhengige forskere, eksperter og skribenter.
Begge disse jobbene ville gi biblioteka økt status og flere bein å stå på i en hardt pressa tid. NDB/ABMUs rolle vil være å dra igang de nødvendige kampanjene (som i stor grad handler om det samme innholdet, og kan samkjøres) og å betale nødvendig overhead.