På NRKs tvprogram Schrödingers katt hadde de her om dagen et innslag med titelet Digital mørketid - om langtidslagring av data og medier og problema med dette (jeg så det ikke, men antar lenka går til en utskrift av det som ble sagt). Temaet bør ikke være ukjent for leserne av denne bloggen, men la meg sitere litt fra intervjuet med Stewart Brand: "-En syrefri bok kan man fortsatt åpne om 100 år. Men jeg er ganske så sikker på at det vil være umulig å åpne en CD-ROM om 100 år. Vi er i ferd med å tre inn i en digital mørketid. Våre etterkommere vil se på vår tidsepoke som en periode da vi ikke gjorde annet enn å maile som gale til hverandre i tillegg til all annen form for digital kommunikasjon". ... "Over hele verden jobbes det med å finne holdbare medier som kan lagre tekst og bilder. Jim Mason i The Long Foundation i San Fransisco mener å ha funnet en løsning, nemlig en moderne form for Rosetta-stein. Den er analogt basert og skrevet med vanlige bokstaver. Mason har brent det første kapitlet av Det nye testamentet oversatt til sju språk inn i hver plate. Graveringen er gjort med galluimioner som har akselerert i et magnetfelt og styrt mot en nikkelplate hvor de lager perfekte lesbare bokstaver. På en liten plate vil et dokument på 30 000 sider få plass. - Et slikt lagringsmedium vil kunne vare i mer enn ti tusen år, mener Jim Mason. Ennå gjenstår det mye arbeid før de optimale løsningene er funnet".
For øvrig kan man på Kattas nettsted stille spørsmål til Martin Bould, rådgiver i Riksarkivets avdeling for elektronisk arkiv.
jeg så innslaget anders refererer til. det var intenst interessant, tankevekkende og godt. særlid det han karn sa om at om tre-firehundre år, kan det godt hende at perioden fra ca 1975," until today, and until we find a solution to the problem" vil være fullkomment blankt angående spor etter intelligent liv på planeten, i alle fall ifh til digitalt lagret sådant.
men det på papir holder jo. ikke minst etter at man har vendt tilbake til gammal, god kunnskap om åssn lage syrefritt sådant.
joa, interessant det her.
en anna morsom ting, var det i samme innslag, eller roter jeg nå; han morsomme, amerikanske professoren som gledesstrålende dro inn reporteren på sitt kontor og viste ham computeren sin - fra 1995!!!
and it's working as hell, sier han. i'll never buy a new one. nåvel, tilbake til norsk:
er det et sted markedsliberalismen virkelig har lyktes er det når de har narra oss alle idioter til å kjøpe ny hard- og software ca seks ganger i året. og kaste tilsvarende ca seks ganger, fordi det er heeelt ubrukelig og gammaldags.
steike så lettlurte og dumme vi er!!!
Posted by: Steinar I. N. Lakså at Juni 15, 2004 09:47 FMBrands hundreårsperspektiv er i overkant optimistisk. Flere av CD-ROMene jeg var med på å produsere for mindre enn ti år siden lar seg ikke spille av på nyere operativsystem. Nå kan jeg riktignok i teorien grave meg tilbake til kildefilene og kompilere en ny versjon, men det er en akademisk øvelse siden de fleste av disse ligger på gamle SCSI-disker som jeg kun får tilgang til via en maskin jeg for lengst har pakket vekk (dog ikke kastet). For alle praktiske formål kan ikke platene brukes, noe jeg oppdaget for flere år siden og som gjorde meg rimelig sur: Få ting får meg til å føle meg dummere enn når jeg har lagt ned tusenvis av timer på produkter som ingen har glede av (ikke en gang potensielt) noen få år etterpå.
Det er ikke så rent lite ironi i dette, gitt den argumentasjonen for digitale mediers fortreffelighet som ble brukt for noen få år siden.
Posted by: Jon H at Juni 15, 2004 09:21 EM- så hva gjør du med det du har lært nå da, jon h; fortsetter i samme sporet?
papir my frend, eventuelt ingenting sånt, og kun omgang med mennesker fex på bar, gjerne sammen med røyk og alkohol.
det er nå det jeg satser på i alla fulla fall! -idet jeg ikke er så opptatt av at de om 500 år skal finne spor etter meg, meg altså.
Posted by: Steinar I. N. Lakså at Juni 16, 2004 09:15 EM