Donald Duck var søtti heromdan. Om det var i den anledning månedens Firstmonday (levert på en tirsdag) bringer en artikkel om Disney skal ikke sies. Men morsom lesing er det. Og gjennom dette eksempelet får vi virkelig et innblikk i Vevens mangfold og muligheter, men også begrensninger. Forfatterne av Disney through the Web looking glass presenterer bl.a. en flom av anti-Disney-nettsteder med svært forskjellige utgangspunkt; kristendom, moral og famile, faglig politikk, begrensing av copyright og mot diskriminering av arabere, samt "anti-homo-hos-Disney-sider" (det er visst lenge sia jeg har lest Donald nå...). Fra et demokrati- og kunnskapsfremmende synspunkt er det interessant at vi på Veven får en viss "kryss-gjødsling" på tvers av de ulike kritiske innfallsvinklene. I motsetning til i de fleste andre sammenhenger; f.eks. på møter og i den trykte sfæren - om man da ikke går på biblioteket, der mangfold er et hovedprinsipp. At vellet av anti-nettsteder ennå ikke kan påvise noen resultater, er en annen ting. Protestbrevkampanjer til Disneydirektører duger i alle fall ikke. Derimot plantes her ideen om å aksjonere ved å snu video-omslag man ikke liker. Så når dette skjer i bibliotekreolene, veit vi at noe er på gang!
Hva angår dette bibliotekarer? - Spør deg sjøl hvilke anti-Disney-nettsteder du kjente til før du leste dette? Hva visste du om Disney-kritikk? Ganske lite, vil jeg tru. Hvorfor? Bl.a. fordi kritikken er nesten usynlig også på den påstått demokratiske og mangfoldige Verdensveven. Et søk på "Disney" i Google den 9. juni 2004 gir oss stort sett bare reklame og fan-nettsteder; bare to kritiske nettsteder blant de femti øverste (på 45. og 49. plass). Hvorfor? Hvor mye på grunn av Googles' popularitetsranking og hvor mye er kjøpt og betalt?
Men se! På 49. plass fant jeg denne kremsida om Who owns what? Et must for mediekritikere! Som bibliotekarer må innstille seg på å være framover.