Har nå sett Animefilmen Read or Die. Fantastisk å se en bokelsker og bibliotekar som også er actionhelt og ordner opp med verdensødeleggende skurker. Anime har før virket litt stilisert og fremmed på meg, men denne ganger levde jeg meg virkelig inn i handlingen. Agent Paper fra British Librarys Spesialavdeling er virkelig en superhelt som passer fantasien til en bibliotekar. Det var også morsomt å både høre den engelske dialogen og legge på undertekstene som var oversatt direkte fra japansk. De stemte overhode ikke overens, men det lille jeg kan av japansk overbeviser meg om at undertekstene stemmer med den japanske dialogen, mens dubbingen er en gjendiktning som er "amerikanisert". Begge deler er verdt å få med, så man kan si at DVDen egentlig inneholder to filmer.
Jon Hoem skriver om blogging og brev. Et av hans poeng er at Bjørnson ville ha hatt en blogg. Det er kanskje mulig, men jeg har heller en følelse av at han ville ha hatt egen TV-kanal. Blogging er intimt og overlater mye til leseren. Bjørson var på mange måter (iallefall er mitt inntrykk slik) en massemediets mann i den forstand at han ønsket å nå så mange som mulig med sitt budskap. Om det er ambisjonen er ikke blogging tingen. Bloggingen er fortsatt et medium for de spesielt interesserte, selv Dagbladets blogg blir neppe lest av mer enn en brøkdel av alle som leser avisen. Og selv om mange tusen leser blogger (Blogg og bibliotek hadde 3000 treff i juli) så er det minimalt i forhold til hva andre media både på internett og i den virkelige verden har av lesere og seere. På den annen side så er blogglesere virkelig motiverte lesere og opptatt av hva uavhengige bloggere skriver og da fungerer blogging kanskje som et medienes medium? Iallefall har jeg lagt merke til at journalister tydligvis leser blogger. Veldig få andre (det kan være at min bekjentskapskrets her i Bergen er ekstremt tilbakestående, men ingen av de jeg kjenner som IKKE blogger selv, leser blogger.)
Etter å ha lastet ned Adobes nye Reader 6.0 måtte jeg prøve ut e-bokfunksjonaliteten. Jeg lastet ned en billedbok (desverre bare på engelsk) og leste den høyt for min fireåring mens vi tittet på bildene på skjermen. Selv med 12" skjerm fungerte det helt utmerket. Med dagens små bærbare er altså p-bokens hegemoni som "eneste som kan leses høyt fra og tas med i senga" i fare. Selvfølgelig er batterilevetid og ledninger store minus som gir p-boka en ledelse over e-boka. Men e-boka er uovertruffen når det gjelder å laste ned en billedbok på lørdag ettermiddag etter at bokhandler og bibliotek har stengt og arvingen krever nytt lesestoff. Ebooks.com har etterhvert fått en ganske stor samling bøker, også barnebøker, selv om kvaliteten er svært så varierende (ikke ulikt en bokhandel...), så finner jeg stort sett ting jeg har lyst til å lese. Prisene er greie, og ikke minst jeg sitter hjemme i stua, velger meg en bok og har den på skjermen i løpet av noen minutter. "Boken kommer" i høygir:-) Om jeg skulle bli tvunget til å tilbringe større mengder tid hjemme, sykdom etc. så vil jeg anslå e-boken som et godt middel til å gjøre denne tiden lettere å leve med. Det ser uansett ut til at e-boka har fått et fotfeste og har et publikum i USA, mens vi her i høyteknologiens Norge sitter på gjerdet! Hvor er de gode norske barnebøkene som e-bøker? Jeg får lyst til å starte et norsk piratforlag eller e-lib for barn og ungdom og gi ut flotte norske forfattere som Jon Ewo, Arne Svingen, Torbjørn Moen og andre som e-bøker. Billedbøker ingen hindring! Tenk om Den store røde hunden hadde eksistert som e-bok, da hadde den fortsatt vært tilgjengelig, istedet for å bli utradert når bibliotekets siste eksemplar er lest i filler og forlaget ikke vil gi den ut i nytt opplag. En annen ting jeg gjerne ville ha gjort er å lage mobiltelefonbøker. Noveller, diktsamlinger o.l. som egner seg for de små mobilskjermene. Eirik Newth er jo helt sikkert en forfatter som hadde både egnet seg i e-bokformatet og som med sin e-bokvennlige innstilling ville være med på et forsøk.