Eirik Newth mimrer over sine forgangne datamaskiner og deres styrker/svakheter. Det inspirerte meg til å gjøre opp status, og det er virkelig en enorm mengde datautstyr jeg har hatt fingrene borti i løpet av min karriære. Selvfølgelig er det en stor fordel at jeg har hatt fingrene i jobber der datamaskiner har hatt en viktig rolle, men likevel...
Det hele begynte en gang i 1982. (Nå kan de som ikke er interessert skifte kanal og heller lese Wired, interesserte bør lene seg godt tilbake i stolen og lese videre:-)) Etter en klassetur til Norsk Data, hvor jeg ikke skjønte bæret, men opplevde at dette var noe kult og spennende, så drasset en kamerat en VIC20 inn på kjellerstuegulvet, koblet den til fjernsynsskjermen og WOW! Vi kunne spille spill der små prikker beveget seg og man ved å hamre løs på F5 knappen kunne "slå" troll og andre morsomme monstre. Kameraten skaffet seg siden Commondore 64, og alt gikk så mye fortere! Vi kunne lagre spill på kassettspiller, og man snakket om at det i framtiden ville gå an å lagre på selve datamaskinen! Siden sto det stille lenge, selv om vi begynte å studere var det bare på informatikk at man herjet rundt med skjermer og tastatur. Da jeg begynte å studere på College of Librarianship Wales i Storbritannia skjedde det noe. Universitetet fikk tekstbehandlingsmaskiner! Det var de samme Amstrad som Eirik først begynte å bruke. Som student fikk jeg også prøve meg på å søke i Dialog, med lærere som hang over skuldrene våre og maste om at databasesøking var dyrt, det kostet pr søk, i tillegg til telefonkostnaden ved å koble seg opp til en maskin i USA! Det var 9.800 baud modem og vi måtte skrive søkene ferdig på forhånd. En skrivefeil var kostbar, så det var en hard skole for oss med ambisjoner om å bli tastedyslektikere. På dengang Statens bibliotek- og informasjonshøyskole (SBIH) fikk vi Olivetti PCer med DOS-operativsystem, to diskettstasjoner og WordPerfect 4.1 tekstbehandling. For oss som skulle produsere en mindre mengde skriftlige arbeider i løpet av studietiden var dette en stor fordel, at man også kunne spille små spill som CaveQuest på disse maskinene førte til at de raskt ble populære.
På praksis på Universitetsbiblioteket i 1987 fikk jeg møte min første 286 PC. Et vidunder som var utrolig raskt og som ikke minst hadde *gisp* fargeskjerm! Etter dette vidunderet var det vanskelig å gå tilbake til olivettiene på SBIH. Det ble deretter en liten pause i databruken for min del. Hadde jobber der datamaskiner var ukjente fenomen, og først da jeg begynte på Universitetsbiblioteket i Bergen skjøt utviklingen igjen fart. I mellomtiden hadde utviklingen skutt fart. Vi hadde fått Windows 3.1, 386 prosessorer og harddisker i maskinene. Fargeskjerm var nå mer og mer vanlig. Så kom den første CD-ROM med Comptons Animal Encyclopedia og vi bibliotekarer oppdaget at vi kunne ha ting på hylla som det trengtes en datamaskin for å få tilgang til. Snakker om revolusjon. Da jeg begynte å studere i USA ville jeg prøve noe nytt og kjøpte en Mac, en PowerPC, med modem! Det var helt utrolig å få tilgang på det dengang så intime nettet, hjemme. PCbruken ble også utsatt for nye opplevelser da Windows 95 ble lansert. Snakk om hype på forhånd. Det var et kvantesprang for Windows, men som blasert Macbruker ble jeg mindre imponert. Vel hjemme klarte jeg meg med jobbPCer et par års tid før jeg kjøpte min første bærbare, en Compaq med Windows 98. Det å ha stor datakraft tilgjengelig i liten pakke hadde mange fordeler og jeg syntes det var spesielt gøy å sjekke e-post på ferien fra egen maskin. Så kom de første e-bøkene, og jeg var med på prosjekt der vi fikk e-boklesere og en Compaq iPaq PDA for lesing av e-bøker. iPaqen var nyttig til mye og jeg har hørt lydbøker, brukt den som kalender og kontaktliste og avis. Siste skudd på stammen er en ny hjemmePC med Windows XP, som jeg ikke er like begeistret for som Eirik, men den fungerer stort sett som den skal, og vesentlig mer stabilt enn Win98. I tillegg har jeg nettopp kjøpt en Apple PowerBook bærbar som skal brukes i et lite prosjekt jeg holder på med. Det å kunne bytte mellom operativsystem ser ut til å være en god ide, så jeg prøver å være bi-OSlingual. Snart blir vel alle funksjonene på PCen overført til nettet og alt vi trenger er en kommunikasjonsenhet. Jeg gleder meg!
Nå har jeg endelig fått den nye mobilen. Hovedgrunnen til innkjøp, bortsett fra den vanlige nerdete duppedittsyken, var at jeg ville ha bluetooth for å kunne kommunisere med PowerBook'en min. Kommunikasjon fungerte over all forventning, og jeg ser fram til mer tid til å sette opp internettsurfing etc. Neste steg er å blogge "on the road".
Har nettopp sett You got mail! DVDen inneholder en del ekstramateriale, bl.a. ressigøren Nora Ephrons vurdering av Starbucks som "the third place in peoples lives" altså det stedet du går utenom hjemmet og jobben. Hun påstår at alle trenger et tredje sted. Så hvilket er mitt? Kan en blogg/et bloggsamfunn/nettsamfunn være et tredje sted? Må se å få lest litt mer om den sosiale siden av cyberspace.
Jeg har lyst til å flytte Blogg og bibliotek til miromurr domenet og Movable type. Det jeg gleder meg mest til er å se om vi får kommentarer, og slippe reklamen. Movable type gir også mye bedre kontroll over utseendet og hva man ønsker å ha med på siden. Kanskje vi skal stappen inn bilder av alle bidragsyterene? Dessuten blir det lettere å legge til nye(gjeste) bidragsytere. Blogg og bibliotek har virkelig blitt en vellykket blogg. Den tar opp ting som mange diskuterer og det hadde vært gøy å se om noen reagerer og kanskje blir fristet til å si fra i kommentarfeltet. kanskje vi kan inspirere andre bibliotekarer til å blogge?
Meget fornøyd med å ha fått ADSL i huset. Nå fungerer både router og PowerBook godt sammen. PCen med WinXP ser fortsatt ut til å ha problemer. Regner med at vi må formatere og reinstallere. Triste greier, men for en gangs skyld har vi vært flinke og tatt skikkelig backup av alle filer. Jamfør Eirik sine opplevelser. Jeg har installert Open Office på PowerBooken og er veldig godt fornøyd med det. Jeg har satt standard lagringsformat til RTF, og har ikke hørt noen klager fra andre på det. Om man skal bruke RTF eller andre format er vel et spørsmål om hva som er "bra nok" ikke nødvendigvis hva som er "best." En ting er sikkert det er mye som er problematisk med den stadige endringen og versjonssyken som OS-leverandørene lider av. Samtidig vil jo kundene ha "nye" fenomen stadig vekk. Jeg lider under duppedittsyndromet selv, men mager økonomi har hindret meg fra å bli for sinnsyk i så måte. Nå prøver jeg å sette det hele inn i et miljøperspektiv. En mykvareoppdatering er jo ikke miljøbelastende i seg selv, men når det er snakk om at man må oppdatere hardvaren samtidig, da blir miljøbelastningen ganske enorm! Når skal vi si stopp? Det er klart at økonomien drives av at stadig nye ting skal erstatte de gamle, men hvor sundt er det? I gamle dager (70 tallet) snakket vi om NØV, ny økonomisk verdensordning, da var ikke miljøspørsmålet så viktig, det var viktigere at den tredje verden fikk del i vår velstand, så kom 80 tallet med miljøbevissthet, men også løpsk forbruk, og 90 tallet så forbruket av duppeditter, mobiltelefoner, batteridrevne altmuligrart, og PCer øke astronomisk. Disse blir IKKE produsert på svært miljøvennlige måter, og jeg har nå vært igjennom, privat og på jobb, 15 datamaskiner i en eller annen form, hva om den gamle 286 maskinen fra 1991 hadde holdt privat, og den gamle 486 maskinen på universitetsbiblioteket hadde gjort jobben i arbeidslivet, hvor mye mindre hadde ikke det kostet både oss og miljøet?
Nå holder jeg på med den tredje flyttingen av biblioteket på Sjøkrigsskolen. De to første var min egen feil, jeg kjøpte nytt inventar og måtte ta ned og sette opp alt, så fikk vi nytt gulvbelegg og da måtte alt ut. Det var i fjor sommer. Nå skal hele skolen bygges om, og biblioteket skal få ny himling. Så da er det bare å finne fram traller og umbraconøkkel igjen. Det verste er at vi skal flytte inn igjen neste år, så da må jeg gjøre alt om igjen. Fjerde året på rad. Håper det blir det siste. Man lærer forresten mye av å flytte. Praktiske ting som montering og demontering av avanserte hyllesystem, hvilke skatter som finnes i boksamlingen, hvor svett en bibliotekar kan bli i et rom der luftingen er minimal, temperaturen 28 C og arbeidet fysisk, og ikke minst hvor deilig det er å bli ferdig, se et resultat og føle at alt er nytt og man kan ta fatt på ny frisk. Snakk om å få reine ark og fargestifter!