Jeg er en periodeleser. Digger Space Opera i en periode (okei da, alltid), ungdomsbøker i en periode og noveller i en annen. Lenge siden jeg koste meg med en god novelle, men på bussen idag tok jeg opp Signaler 09 og koste meg med Elisabeth Irgens Casén sin novelle Fant du henne, Anton?
Jeg sitter nå og lurer på hva det var som gjorde at jeg likte denne novellen så godt. Den har en svært interessant og sympatisk hovedperson, det skjer sprø og mildt mystiske ting med ham, noe av det involverer lego, og han jobber med å finne ut av forholdet til andre mennesker, både jenter og foreldre. Novellen var både morsom og litt trist, eller kanskje heller melankolsk, og den fikk meg til å tenke mye på vennskap og det å miste noen man er glad i.
Jeg klarer egentlig ikke å helt fange den gode følelsen novellen ga meg. Det er jo i seg selv helt OK, jeg bare ville skrive noe hyggelig om den siden den var så fin.
Ingar Knudtsen er en forfatter som alltid følger med men samtidig har sin egen vri på det meste. De av oss som trofast har lest bøkene hans fra ungdommen av (Fra Tova til Amasoner) har Ingar alltid hatt noe å si som forundrer, provoserer eller gleder. Ingen av bøkene til Ingar Knudtsen er kjedelige! Selv var min favoritt Tova, med Reisen til Jorda som en god nummer to. Tova ble på mange måter mitt Science Fiction ideal, andre bøker måtte måle seg med denne for å være “god SF” i en lang periode av min tidlige ungdom.
Nå har han gjort det igjen ved å legge ut en av sine klassiske ungdomsbøker (sorry Ingar, jeg vet at du liker å si at bøkene dine er for alle aldre, men for meg er den en ungdomsbok), Tyrannosaurus Rex. ut som gratis PDF e-bok. Hurra for Ingar som skjønner mye norsk forlagsbransje fortsatt har problemer med. Måtte du få mange nye lesere med dette!
Dagbladet skriver om Tormod Haugen som gikk bort på lørdag. Det er alltid et sjokk når forfattere dør, for jeg føler alltid at jeg på en eller annen måte kjenner dem gjennom bøkene deres. Tormod Haugen har gitt meg noen av de største leseopplevelsene i mitt liv. For meg så var Dagen som forsvant og Luftvandreren de beste bøkene jeg leste de årene de kom ut. Nå har det blitt et lite tomrom i verden, for Tormod Haugen var en unik forfatter som virkelig klarte å skildre innsiden av følelsene våre. Takket være ham er det mulig å sette ord på det som nesten er umulig å snakke om.
Takk Tormod – bøkene dine kommer til å leve videre og hjelpe og glede utrolig mange også i framtiden.
Hørte på kulturnytt i dag morges om en diktstafett fra den Internasjonale P.E.N. (organisasjonen for forfattere) for å markere motstand mot brudd på menneskerettighettene, spesielt yttringsfriheten, i Kina nå før OL.
Foreningen Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) fyller 60 år i dag. Gratulerer med dagen. I går var jeg bidragsyter på et seminar og fikk også delta på festlighetene etterpå. Jeg kan bare si, om du tenker på å bli barnebokforfatter, så gjør det! Maken til hyggelig, inkluderende og koselig gjeng med folk skal du lete lenge etter. Får nesten lyst til å skrive bok sjæl bare for å kunne menge meg med dette flotte gjengen i framtiden. Barne- og ungdomsbokforfattere er tvers igjennom hyggelige folk:-)
Det var også svært hyggelig at to skolebibliotekarer i år delte NBUprisen for sitt arbeid for barn og lesing. Vel fortjent og en hyggelig anerkjennelse av det utrolig viktige arbeidet skolebibliotekarene gjør for leseglede. Støtt Skolebibliotekløftet!