Bibliotekarens bibliotek

Det har kommet en e-post på e-postlista BibliotekNorge om Bibliotek 2.0 sin tåplighet og unødvendighet forfattet av Garmt Gundersen. Det er en stund siden sist noen orket å hisse seg opp over at bibliotekene er i forandring og at deler av denne forandringen er teknologidrevet. Som vanlig settes det opp en kunstig motsetning mellom “vanlig” drift av bibliotekene og teknologibaserte tjenester og kontaktflater mot publikum. Det har kommet gode svar som på mange måter viser at diskusjonen har modnet en god del.

Min første reaksjon på innlegget til hr. Gundersen var :

“Jeg er så glad for at jeg ikke liker havregrøt, for det smaker så vondt”

At 2.0 tjenester på internett ikke passer alle er ikke overraskende, men at noen i 2010 hisser seg opp over at det de selv ikke opplever som positivt og givende faktisk blir likt og brukt av andre er ganske utrolig. Er det en ting vi har lært de siste fem årene er det at tjenester må kobles til behov og levde liv. For noen er fototjenesten Flickr en fantastisk tjeneste de er innom så og så hver dag oppdaterer seg på bilder og skriver kommentarer. For de aller fleste fungerer Facebook som en hyggelig ekstra kanal for kontakt mellom venner og bekjente man ellers ikke får gitt så mye oppmerksomhet. Og atter andre svever mellom permene på LibraryThing og Bokelskere. Uansett så handler det om å finne den sosiale arena som passer for deg, og kanskje den eksisterer på nettet, og kanskje ikke. For hr. Gundersen er det helt klart at dette ikke passer for ham. For meg selv og mange av mine venner og bekjente er dette en hyggelig sosial dimensjon i travle dager der det å møtes er vanskelig på grunn av tidsklemme og geografi. At jeg og mange med meg føler at vi får stort faglig utbytte av å lese blogger og få med konferansereferat på twitter ser det ut til at hr. Gundersen ikke har fått med seg.

Å opphøye sin egen opplevelse til en almenngyldig sannhet er et skummelt foretakende. Jeg skal ikke gjøre det samme. Jeg er nokså sikker på at det er en svært liten del av den norske bibliotekarstanden som får stort utbytte av å bruke web 2.0 tjenester i privatliv og på jobb. Anders Ericsson og hr. Gundersen velger å kalle oss BMAGTOIF2. At jeg kan være en del av et rikt og variert faglig lappeteppe der alle bidrar ser ut til å gå tapt i behovet for å latterliggjøre. Alt jeg ønsker er å dele de opplevelsene og tankene som nye muligheter gir for bibliotek til å nå både gamle og nye brukere og forhåpentligvis bidra til å gjøre bibliotek fortsatt relevante for omgivelsene. Jeg vet det finns mange BMAGTOIFB (Bibliotekarer Med Alt for God Tid og Interesse For Barnebibliotek) og BMAGTOIFL (Bibliotekarer Med Alt for God Tid og Interesse For Litteratur) og at de sliter med mindre latterliggjøring enn oss 2.0ere, men vi har en felles sak. For at fellesskapet skal være så rikt som mulig må noen brenne ekstra sterkt for en liten del av det totale feltet. Denne entusiasmen blir alt for ofte møtt med latterliggjøring og avfeiing. Noen og enhver bør tenke igjennom sine uttalelser om kolleger og faglige kjemper. Man må ikke være enig for å anerkjenne en faglig entusiast, bare gi ideene og forslagene fra disse få en seriøs vurdering og ha i bakhodet at det er mulig å ta feil, på begge sider i en diskusjon.

Thomas Brevik
BMAGTOIF2